Charters Towers

by i Queensland, Australia

Charters Towers er en by i delstaten Queensland i Australia. Den ligger drøyt 130 kilometer sørvest for Townsville. I 2011 hadde byen 8 234 innbyggere.[1] På siste fjerdedel av 1800-tallet vokste byen kraftig i forbindelse med at de rike gullforekomstene under byen ble utbygget. Gullutvinningen ble uøkonomisk på 1900-tallet, men i nyere tid har lønnsom gruvedrift igjen startet opp.

Charters Towers
LandAustralias flagg Australia
DelstatQueensland
FylkeCharters Towers Region
TidssoneAEST
Postnummer4820
Befolkning8 234 (2011[1])
Høyde o.h.309,8 meter
Nettsidewww.charterstowers.qld.gov.au
Posisjonskart
Charters Towers ligger i Australia
Charters Towers
Charters Towers
Charters Towers (Australia)
Kart
Charters Towers
20°04′23″S 146°15′37″Ø

Historie rediger

 
Knuseverk ved Enterprise Mill, 1877
 
Mosman Street, ~1888
 
En gruvebosetning nær Charters Towers, cirka 1890

Byen ble grunnlagt i 1870-årene etter at den 12 år gamle aboriginer-gutten Jupiter Mosman ved en tilfeldighet oppdaget gull ved Towers Hill på julaften 1871. Jupiter var med en liten gruppe prospektere på leting etter gull, inkludert Hugh Mosman, James Fraser og George Clarke. Hestene deres ble skremt og rømte etter et lynnedslag, og mens han lette fant Jupiter både hestene og en gullklump i en bekk ved foten av Towers Hill.[2] Charters kommer fra gullkommisjonæren W.S.E.M. Charters.[3] Alt i alt ble det utvunnet gull fra ti større gullrev i området.[2]

Under boom-årene mellom 1872 og 1899 hadde Charters Towers endog sin egen aksjebørs. En jernbane mellom Charters Towers og kystbyen Townsville ble fullført i desember 1882.[3] På denne tiden hadde byen rundt 30 000 innbyggere, og Charters Towers var Queenslands nest største by, etter Brisbane. Byen fikk også kallenavnet «The World»,[3] da det ble sagt at alt man kunne ønske kunne man få i «the Towers», så det var ingen grunn til å dra andre steder.

Innen 1917 hadde gullgruvene blitt uøkonomiske.[4] Under første verdenskrig var det vanskelig å finne arbeidskraft, og etterhvert som gruvene ble drevet dypere oppsto problemer med ventilasjon og vannforsyning. En lignende nedgang i produksjonen fant sted i de fleste australske gullgruver, hvor økende kostnader og en fast gullpris medførte redusert lønnsomhet. Byen gikk inn i en lang periode med relativ stagnasjon og det ble ikke gjort noen videre utvikling av gruvene.

Gullfeltene i Charters Towers produserte over 200 tonn gull fra 1871 til 1917.[2] Gullet er konsentrert i årer og var Australias rikeste større gullfelt, med et gjennomsnittlig gullinnhold på 34 gram per tonn. Dette var nesten det dobbelte av gruvene i Victoria og nesten 75 % høyere enn gruvene i Kalgoorlie i Vest-Australia på den tid.[2]

Økonomi rediger

Charters Towers er et regionalt senter innen gruveindustri, kjøttindustri og utdanning, spesifikt internatskoler for barn fra fjerntliggende bosetninger i området.

Gruvedrift rediger

Det er estimert at det finnes mer gull igjen under bakken enn det som ble utvunnet i gullrushet.[5] På 1970- og 1980-tallet ble flere hundre separate gruvetillatelser, som dekte et område på 200 kvadratkilometer, konsolidert av James Lynch, og i 1993 ble selskapet Citigold notert på den australske børsen. Etter 89 år ble gruvene gjenåpnet av Citigold, og gull ble i november 2006 igjen produsert fra Warrior Mine fire kilometer sørøst for byen.[5] Citigold har kunngjort planer om å åpne tre gruver direkte under byen for å utvinne 250 000 unser per år.[5]

Klima rediger

Charters Towers ligger rundt 300 meter over havet og rundt 100 kilometer fra kysten, men dette har en merkbar effekt, med lavere luftfuktighet og større temperaturvariasjoner enn i kystbyen Townsville.[6]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Charters Towers». 2011 Census QuickStats. Australian Bureau of Statistics. 28. mars 2013. Besøkt 30. april 2016. 
  2. ^ a b c d «Charters Towers Story». Citigold Corporation. Januar 2010. Besøkt 30. april 2016. 
  3. ^ a b c «World History». Charters Towers Regional Council. Arkivert fra originalen 25. mai 2016. Besøkt 30. april 2016. 
  4. ^ Cook, Penny (2006). Discover Queensland Heritage. Corinda, Queensland: Pictorial Press Australia. s. 25. ISBN 1876561424. 
  5. ^ a b c «Mining Overview». Citigold Corporation. Januar 2010. Besøkt 30. april 2016. 
  6. ^ «Evaluation of climate data for North Queensland/Brisbane». Dry Tropics.org. Dry Tropics Biodiversity Group Inc. Arkivert fra originalen 2. mars 2019. Besøkt 30. april 2016. 

Eksterne lenker rediger