Åpne hovedmenyen
Charles Percier
Charles Percier par Robert Lefèvre - Château de Versailles.jpg
Født22. august 1764[1][2][3][4]
Paris[5]
Død5. september 1838[2][3][4][6] (74 år)
Paris[5]
Gravlagt Père Lachaise
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser Prix de Rome

Charles Percier (født 22. august 1764 i Paris, død 5. september 1838 samme sted) var en fransk arkitekt.

Arc de Triomphe du Carrousel, tegnet av Percier og Fontaine.

Liv og virkeRediger

Percier anses sammen med Pierre Francois Leonard Fontaine å ha skapt empirestilen, en nyklassisisme som var fundamentert på studier av arkeologiske levninger og funn. Percier studerte under Antoine-François Peyre og mottok i 1786 Prix de Rome. Sammen med Fontaine besøkte han Det franske akademi i Roma og kunne på stedet studere den romerske antikken.

Etter hjemkomsten til Paris ved midten av 1790-tallet ble de Frankrikes fremste innrednings- och møbelarkitekter og fikk mengder av bestillinger. I 1801 utnevte Napoleon I Fontaine til statlig arkitekt, en tjeneste han kom til å dele med Percier til og med 1804. De var ansvarige for å innrede palasser i Fontainebleau, Strasbourg og Versailles. De omgestaltet Rue de Rivoli og Rue de la Paix i Paris til paradegater med representative enhetlige fasader med arkader i grunnetasjene.

Som deres mest framstående verk pleier man å fremheve Arc de Triomphe du Carrousel (1806-1807) som står ved Louvre. Triumfbuen er inspirert av Septimius Severus' triumfbue i Roma (Septimius Severus-buen).

Percier og Fontaine utgav ut hefter med tegninger som ble spredt over hele Europa, soe som i sin tur bidro til å spre empirestilen, mest er Recueil de décorations intérieures (1812).[7]

De to arkitektene levde sammen, formodeltlig i et parforhold.

LitteraturRediger

  • Ulrich Leben: Object Design in the Age of Enlightenment. The History of the Royal Free Drawing School in Paris. J. Paul Getty Museum, Los Angeles CA 2004, ISBN 0-89236-778-4.
  • Hans Ottomeyer: Das frühe Oeuvre Charles Perciers (1782–1800). Zu den Anfängen des Historismus in Frankreich. München 1981 (München, Univ., Diss., 1976).
  • Sabine Frommel, Jean-Philippe Garric und Elisabeth Kieven (utg.): Charles Percier e Pierre Fontaine dal soggiorno romano alla trasformazione di Parigi, Studi della Bibliotheca Hertziana Bd. 9, Silvana Editoriale, Cinisello Balsamo/Mailand 2014, ISBN 9788836629961.

ReferanserRediger

  1. ^ Léonore database, http://www.culture.gouv.fr/public/mistral/leonore_fr?ACTION=CHERCHER&FIELD_1=COTE&VALUE_1=LH/2095/24, Charles Percier-bassant, LH/2095/24
  2. ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/62623, Charles Percier, 62623
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12350458d
  4. ^ a b Structurae, 9. okt. 2017, Charles Percier, 1001492
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Персье Шарль, 28. sep. 2015
  6. ^ KNAW Past Members, 9. okt. 2017, Charles Percier, PE00002274
  7. ^ Svensk uppslagsbok. Malmö. 1937. 

Eksterne lenkerRediger