Charles Péguy
Charles Péguy (født 7. januar 1873 i Orléans, død 5. september 1915 i Villeroy) var en fransk forfatter, poet og essayist. Han er også kjent under sine pseudonymer Pierre Deloire og Pierre Badouin. Péguys viktigste holdepunkter for sin tenkning var inntil 1908 sosialisme og nasjonalisme, da han tilbakela sin tid som agnostiker og ble en troende katolikk. Deretter preger tydelig den katolske kristendommen hans verker.[15][16][17]
Charles Péguy | |||
---|---|---|---|
Født | Charles-Pierre Péguy 7. jan. 1873[1][2][3][4] Orléans[5][6] | ||
Død | 5. sep. 1914[1][2][3][4] (41 år) Le Plessis-l'Évêque[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[7][8][9][10] lyriker,[9] essayist, journalist, filosof, dramatiker, militært personell, litteraturkritiker[9] | ||
Utdannet ved | École normale supérieure Lycée Lakanal Collège Sainte-Barbe | ||
Ektefelle | Charlotte Péguy | ||
Barn | Pierre Péguy Marcel Péguy Germaine Péguy | ||
Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
Gravlagt | nécropole nationale de la Grande Tombe de Villeroy | ||
Morsmål | Fransk[8] | ||
Språk | Fransk[11][12][13][14] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Mort pour la France[5]
Concours général Estrade-Delcros award (1911) Broquette-Gonin prize in poetry (1915) Ridder av Æreslegionen Croix de guerre 1914–1918 | ||
Pseudonym | Pierre Deloire, Pierre Baudouin | ||
Periode | Politisk filosofi, personalisme | ||
Nettsted | http://www.charlespeguy.fr/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerCharles Péguy ble født inn i fattigdom i Orléans[18]. Hans mor, Cécile ble enke da Péguy ennå var et spedbarn. Moren reparerte stoler til livets opphold. Hans far, Désiré Péguy hadde hatt til yrke å bygge og konstruere skap. Désiré døde i 1874 av mavekreft.
Péguy studerte ved Lycée Lakanal i Sceaux, og vant seg et stipend ved École Normale Supérieure. Der gikk han til forelesningene av Henri Bergson og Romain Rolland, som begge ble bekjente av ham med tiden. Formelt forlot han ENS uten å bli uteksaminert i 1887, selv om han fortsatte å gå til forelesninger frem til 1898. Han ble en ihuga dreyfusard, etter å ha blitt påvirket av bibliotekaren Lucien Herr ved ENS.
24 år gammel giftet Péguy seg med Charlotte-Françoise Baudoin i 1897. Sammen fikk de én datter og tre sønner, hvorav én ble født etter Péguys død.
Karriere
redigerFra tidlig av ble han påvirket av sosialisme. Han tilsluttet seg Det sosialistiske partiet i 1885. Fra 1900 og frem til sin død i 1914 var han en bidragsyter og redaktør for magasinet Les Cahiers de la Quinzaine. Det støttet først Det sosialistiske partiets leder Jean Jaurès. Péguy trakk imidlertid senere sin støtte til Jaurès som følge av at han begynte å se ham som en forræder mot sosialismen og nasjonen.
Hans dikt i fri vers «Le Porche du Mystère de la deuxième vertu» har siden utgivelsen i 1912 blitt trykt opp 60 ganger. Det var favorittboken til Charles de Gaulle.[trenger referanse]
Da første verdenskrig brøt ut, ble Péguy løytnant i det 19. kompani av den franske hærens 276. infanteriregiment. Han døde i kamp nær Villeroy i Seine-et-Marne, samme dag som slaget ved Marne begynte.[19] Nær stedet hvor han ble drept er det reist et minnesmerke for ham.
Verk
redigerEssais
rediger- De la raison , 1901 ;
- De Jean Coste, 1902 ;
- Notre Patrie, 1905 ;
- Situations, 1907–1908 ;
- Notre jeunesse, 1910 ;
- Victor-Marie, Comte Hugo, 1910 ; réédition Fario 2014
- Un nouveau théologien, 1911 ;
- L'Argent, 1913 ;
- L'Argent suite, 1913 ;
- Note sur M. Bergson et la philosophie bergsonienne, 1914 ;
- Note conjointe sur M. Descartes et la philosophie cartésienne, 1914 (posth.) ;
- Clio. Dialogue de l'histoire et de l'âme païenne, 1931 (posth.) ;
- Véronique. Dialogue de l'histoire et de l'âme charnelle, Gallimard, 1972 (posth.).
Poesi
rediger- Le Porche du Mystère de la deuxième vertu, 1912 ;
- La Tapisserie de Sainte Geneviève et de Jeanne d'Arc, 1913 ;
- La Tapisserie de Notre-Dame, 1913 ;
- Ève, 1913
Lyrisk mystikk
rediger- Jeanne d'Arc, Paris, Librairie de la Revue socialiste, 1897 ;
- Le Mystère de la charité de Jeanne d'Arc, 1910 ;
- Le Porche du Mystère de la deuxième vertu, 1911 ;
- Le Mystère des Saints Innocents, 1912.
Øvrig
rediger- Œuvres complètes de Charles-Péguy (1873-1914), Paris, NRF, Gallimard, 1916-1955 (20 vol.) ;
- Charles Péguy, , Gallimard, coll. « Bibliothèque de la Pléiade », 1975, 1610 p. ;
- Œuvres en prose complètes tome I, Bibliothèque de la Pléiade, Gallimard, 1987 ;
- Œuvres en prose complètes tome II, Bibliothèque de la Pléiade, Gallimard, 1988 ;
- Charles Péguy, , t. III, Gallimard, coll. « Bibliothèque de la Pléiade », 1992, 2090 p.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Peguy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Peguy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 56438[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=charles;n=peguy[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Charles Peguy, GeneaStar person-ID peguy[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 11918933f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пеги Шарль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ a b Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11918933f, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ a b c https://cs.isabart.org/person/145654; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 145654.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11918933f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11918933f.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator uk2018980936, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000604422, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 18005859, Wikidata Q16744133
- ^ «Peguy's Catholicism was closely allied with his love of France. Of him, as also of Psichari, it might almost be said that they were Catholics because they were Frenchmen. A non-Catholic Frenchman seemed a monstrosity, something cut off from the true life of his country. Some Catholicism is international or indifferent to country, with almost the motto, 'What matters country so long as the Church survives?' But that is not the Catholicism of these young Frenchmen, nor the Catholicism of the recent religious revival." — Rawlinson, Gerald Christopher (1917). «Charles Péguy», i Recent French Tendencies from Renan to Claudel. London: Robert Scott, s. 121
- ^ «In France the classic type of the fervent but non-practising Catholic was probably best represented by Charles Péguy». — Kuehnelt-Leddihn, Erik von (1952). Liberty or Equality. Caldwell, Idaho: The Caxton Printers, Ltd., s. 194
- ^ Ralph McInerny. «Charles Péguy» arkivert mai 30., 2010, Wayback Machine, 2005.
- ^ MacLeod, Catriona (1937). «Charles Péguy (1873-1914)», The Irish Monthly, Vol. 65, Nr. 770, s. 529-541.
- ^ Schmitt, Hans (1953). «Charles Péguy: The Man and the Legend, 1873-1953», Chicago Review, Vol. 7, Nr. 1, s. 24-37
Eksterne lenker
rediger- (no) «Charles Péguy» i Store norske leksikon
- Offisielt nettsted
- (en) Charles Péguy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Péguy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Péguy på Internet Movie Database
- (en) Charles Péguy på Apple Music
- (en) Charles Péguy på Discogs
- (en) Charles Péguy på MusicBrainz