Charles Lock Eastlake

Charles Lock Eastlake (født 17. november 1793, død 24. desember 1865) var en engelsk maler, president av Royal Academy 18501865, kunstsamler og forfatter.

Charles Lock Eastlake
Charles Lock Eastlake.jpg
Født17. nov. 1793[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Plymouth[5]Rediger på Wikidata
Død24. desember 1865[1][3][4][6] (72 år)
Pisa[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Kensal Green CemeteryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist, kunsthistoriker, kunstmaler, oversetter, fotografRediger på Wikidata
Utdannet ved Charterhouse SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Elizabeth Eastlake (1849–)[8]Rediger på Wikidata
Far George EastlakeRediger på Wikidata
Mor Mary PierceRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society, Royal AcademyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Knight BachelorRediger på Wikidata

Charles Lock Eastlake

Bakgrunn og virkeRediger

Eastlake ble født i Plymouth i Devon som den fjerde sønnen til en advokat for Admiralitetet. Han hadde sin første utdannelse lokalt i Plymouth og kortvarig også i Surrey. Han var den første kunsteleven til Benjamin Haydon før han senere ble student ved Royal Academy i London som han senere stilte ut ved.

Hans første verker ble dog stilt ut ved British Institution i 1815, og det samme året besøkte han Paris og studerte verkene i Louvre som den gang var kjent som «Musée Napoléon». Hans første betydningsfulle maleri var maleriet Napoleon on Board the Bellerophon in Plymouth Sound (1815) som i dag er utstilt på National Maritime Museum i London.

I 1816 reiste han til Roma hvor han malte flere enkeltpersoner av den engelske eliten som oppholdt seg der, blant annet malerne Thomas Lawrence og J.M.W. Turner. Han reiste også til Napoli og Athen, og selv om han stort sett bodde på kontinentet sendte han jevnlig arbeider til London for utstilling. I 1827 ble valgt som medlem av Det engelske kunstakademiet, Royal Academy, og tre år senere kom han tilbake til England for godt. Her fortsatte han å male historiemalerier og bilder med bibelsk innhold og med landskap fra middelhavsområdet.

Som kunsthistoriker oversatte han Goethes Zur Farbenlehre (Om fargelæren, 1810) og Handbuch der Geschichte der Malerei (Håndbok om maleriets historie) av Franz Kugler. Disse utgivelsene og hans omdømme som billedkunstner førte til at han i 1841 ble sekretær for Fine Arts Commission, et utvalg som bestemte hvilke kunst staten skulle støtte finansielt. Etter å ha vært rådgiver for National Gallery i London ved innkjøp ble han utnevnt som nasjonalgalleriets første konservator i 1843, en stilling han senere fratrådte for å kunne ofre seg for skrivingen og malingen. I 1849 giftet han seg med Elizabeth Rigby, en kunsthistoriker og en oversetter av tysk kunsthistorielitteratur, og således dannet formidabelt kompaniskap innenfor skriving av kunsthistorie.

Eastlake ble valgt som president av Royal Academy og adlet i 1850. Han ble en betydelig maktfigur innen for det engelske kunstmiljøet og rykket blant ut med kraftig polemikk mot pre-rafaelittene. Han ble utpekt som den første direktør av Photographic Society i 1853 og i 1855 den første direktøren av National Gallery, men han maktet ikke oppfylle kravene som galleriet hadde påtatt seg overfor Turner, noe som var et profesjonelt nederlag for ham.

Etter Eastlake døde i Pisa i Italia på juleaften i 1865 sørget hans testamente for at National Gallery måtte kjøpe hans egen samling av malerier. Hans hustru solgte også hennes avdøde ektemanns boksamling til galleriets bibliotek.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Charles Lock Eastlake, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Lock-Eastlake, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Charles Lock Eastlake», Benezit-ID B00057050
  4. ^ a b RKDartists, «Charles Lock Eastlake», RKD kunstner-ID 25321
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 18. desember 2014
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015
  8. ^ Kindred Britain