Charles William Alcock (født 2. desember 1842, død 26. februar 1907) var en innflytelsesrik engelsk idrettsmann og administrator. Han var instrumentell i utviklingen av både internasjonal fotball og cricket. Han var også personen som opprettet FA-cupen.

Charles Alcock
C W Alcock
Født2. des. 1842Rediger på Wikidata
Sunderland, Tyne and Wear, England
Død26. feb. 1907Rediger på Wikidata (64 år)
West Norwood, South London, England
BeskjeftigelseCricketdommer, Fotballdommer, Administrator
Utdannet vedHarrow School
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWest Norwood Cemetery

Selv om han var en merittert spiller, fikk Alcock bare én landskamp. Men da som kaptein mot Skottland i 1875. Å dømme han etter antall landskamper er litt urettferdig, siden landskamper var et helt nytt fenomen på 1870-tallet. Og kampen mot Skottland var den eneste muligheten i året til å representere England, andre motstandere fantes ikke. Han regnes likevel som en viktig personlighet i engelsk fotball fordi han var en av pådriverne bak å utvikle landslagsfotballen, FA-cupen og selve fotballforbundet.

FA ble stiftet i 1863 i London, selv om det var skotske og ikke engelske klubber som standardiserte regelverket rundt om i Storbritannia på det tidspunktet. Alcock var en av de tidligste komitémedlemmene. Han kom med i 1866, og ble som 28-åring valgt som FA-sekretær. I 1871 var det han som la frem forslaget om å starte FA Challenge Cup, den første turneringe etter utslagningsprinsippet. Femten lag var med i den første turneringen i 1872, og London-klubben Wanderers med Alcock som kaptein vant etter 1-0 over Royal Engineers i finalen.

Alcocks neste store initiativ var å arrangere tidenes første landskamp. Dette gjorde han ved å sende inn et skriv til Glasgow Herald, hvor han inviterte representanter til en kamp på Kennington Oval. Det var den gang, og er fortsatt, hjemmebanen til Surrey Cricket Club. Siden fotballen fortsatt bare var amatørbasert, endte skottene opp med å stille et lag kun bestående av skotter som bodde i England. Dette på grunn av økonomiske årsaker. England vant 1-0, og det ble arrangert ytterliger tre kamper i England, før den første kampen i Skottland ble spilt. Men alle disse kampene ble regnet som uoffisielle landskamper, først og fremst på grunn av at det engelske forbundet styrte alt – til og med det skotske laguttaket. Både det engelske og det skotske forbundet noterte seg den første Skottland-baserte kampen på West of Scotland Cricket Club i Partick 30. november 1872. Det ble også regnet som tidenes første offisielle landskamp. Alcock skulle være kaptein på England, men ble skadet og Cuthbert Ottaway tok over kapteinsbindet. Kampen endte den 0-0. De ble spilt ytterligere to kamper mellom de to lagene, den først vant England og den andre vant Skottland, før Alcock var England-kaptein i 1875. Oppgjøret gikk på gikk på Kennington Oval, og endte 2-2. Alcock scoret engelskmennenes andre mål i det 65. minutt. England måtte starte kampen med ti mann siden keeperen William Carr kom 15 minutter for sent på grunn av forsinkelser på jernbanen fra Sheffield.

Alcock var også en av initiativtakerne bak å forandre utagningsmetoden for landslaget. Alcock ledet uttagingsprosedyren som bestod av testkamper før hver landskamp. Men ved enkelte tilfeller kunne det dukke opp over 90 spillere, og situasjonen ble et administrativt mareritt. I 1887 innførte Alcock en uttagningskomité, som sto for å ta ut landslagstroppen helt frem til Walter Winterbottom og senere Alf Ramsey tok over ansvaret.

Alcock stiftet i 1859 Forest club sammen med broren John. Fire år senere var han også med på grunnlegge Forest sin etterfølger – Wanderers. På banen var Alcock kjent som en hardtarbeidende senterløper med et presist skudd. Han var med å vinne FA-cupen i 1872, 1873, 1876, 1877 og 1878. Amatørklubben Wanderers opphørte i 1883.

Eksterne lenker rediger