Charles-Simon Favart

fransk skuespiller
Charles-Simon Favart
Charles-Simon Favart by Paul Jourdy.jpg
Født13. november 1710[1][2][3][4]
Paris[5][6]
Død12. mai 1792[1][2][4] (81 år)
Belleville[5][7]
Ektefelle Justine Favart (17451772)
Utdannet ved Lycée Louis-le-Grand
Beskjeftigelse Dramatiker, librettist, skribent, teaterskuespiller
Nasjonalitet Frankrike

Charles-Simon Favart.

Charles-Simon Favart (født 13. november 1710 i Paris, død 12. mai 1792 samme sted) var en fransk librettist. Han var farfars far (ved adopsjon) til Marie Favart. Favart skrev høyt verdsatte operatekster, som ble tonesatt av Egidio Duni, Pierre-Alexandre Monsigny med flere som skapte fransk opéra comique.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Favart stammet fra en håndverkerfamilie; faren var konditor. Allerede i skoletiden ved College Louis le Grand begynte han å skrive.

KarriereRediger

Hand debut med «La France délivrée par la Pucelle d'Orléans» (et dikt om Jeanne d’Arc) ble meget godt mottatt.[trenger referanse] Etter at dertil Académie des Jeux Floraux gav ham Jeux floraux, viet han seg helt og holdent til sin forfattervirksomhet. Blant hans mest fremgangsrike stykker var Annette et Lubin, Le Coq du milage (1743), Ninette à la cour (1753), Les Trois Sultanes (1761) og L'Anglais de Bordeaux (1763). Favart ble direktør for Opéra-Comique,

Den 12. desember 1745 giftet Favart seg med artisten og forfatteren Marie Justine Benoîte Duronceray (1727-1772).De fikk en sønn, den senere skuespiller og forfatter Charles-Nicolas Favart. Vinteren 1745/46 tok marskalken av Sachsen, Hermann Moritz von Sachsen Favart og hans hustru under kontrakt, og de fulgte med ham og et helt ensemble til Brussel.

Senere vendte Favart og hans familie tilbake til Paris. Det tjente begge til livets opphold som skuespillere og som forfattere av teaterstykker. Disse konsiperte Favart nesten utelukkende for Opéra-Comique. Han forfattet dem enten sammen med sin ektefelle, eller sammen med Claude-Henri de Fusée de Vosenon. Det har i ettertid vist seg vanskelig å skjelne sikkert mellom hans og de to sistnevntes skrivestil og bidrag.[trenger referanse]

Mellom 1759 og 1770 fungerte Favart også som korrespondent for wienerhoffet og ble medlem av Société de la table ronde.

Da hans kone døde den 22. april 1772, tapte han tiltakslyst og skaperkraft. Men han ble på denne tiden kjent med abbé de Voisenon, som hjalp ham med arbeidet, skjønt det er uvisst i hvilken utstrekning.[trenger referanse] Omkring 1780 trakk han seg tilbake til Belleville nær Paris (nå i Paris), og døde der, nesten helt blind, i mai 1792, nærmest glemt.

Begge ektefellenes samlede verker ble utgitt under navnet Théâtre de monsieur et madame Favart (ti bind, 1763-1772), mannens memoarer og brev i tre bind i 1808.

Verker i utvalgRediger

Favarts verker omfatter omfatter mange lystspill og operetter, alle holdt i rokokkoens stil, og for det meste i landlig setting (hyrdediktning). Dessuten omfatter verket noen lystigheter hvori han har orientert seg mot middelalderske fabliaux.

Verkutgaver
  • Théatre. Slatkine, Genève 1971 (5 bd., opptrykk av utgivelsen i Paris 1763/72)
  • Théatre choisi. Vanraest, Paris 1810 (8 bd.).
  • Œuvres choisies. Didot, Paris 1813 (3 bd.)
  • Mémoires. Paris 1809 (3 bd. hvori ogspå hans Correspondance).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Charles Simon Favart, biography/Charles-Simon-Favart
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120041282
  3. ^ Store norske leksikon, Charles-Simon Favart, Charles-Simon_Favart
  4. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Charles-Simon FAVARD Jean Pierre Edouard 10 mai 1873 - 27 août 1914 Les Amis de l’Éléphant > FAVART, 122086
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 23. des. 2016
  6. ^ Q27771645
  7. ^ https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k9606776p/f36

KilderRediger