Celluloseproduksjon

Cellulose anvendes som papirmasse og er den viktigste bestanddelen i papir.

Det kreves en omfattende kjemisk prosess for å fremstille cellulose fra tømmer, og det var først på slutten av 1800-tallet at storskala celluloseproduksjon kom i gang, da dette krever omfattende prosessanlegg og bruk av kjemikalier.

Det er flere metoder for å fremstille cellulose, de mest brukte er sulfatprosessen og sulfittprosessen.

Tømmerstokkene blir barket og hugget opp, barken blir fraskilt og ikke brukt videre. Opphuggede flis blir transportert inn i store fliskokere (som regel på flere tusen kubikkmeter), blandet sammen med vann og ulike kjemikalier(svoveldioksid og kalkstein) og kokes i kokesyre i 8 timer. Kokemassen blir deretter avvannet på tore virer, og videre tilsatt blekekjemikalier (natriumhypokloritt) og presset og tørket i flere omganger, til vanninnholdet kommer ned på ønsket nivå (2-10 %). Til sist blir cellulosen enten rullet opp på ruller fra 300 kg til 40 tonn, eller kuttet opp i småark avhengig av videre salg.

Celloluseproduksjon krever store mengder energi og vann, og var tidligere en betydelig kilde til forurensning av elver. Nyere krav til rensning har imidlertid ført til at dette problemet er minimalisert, enkelte bedrifter (Borregaard den desidert største innen feltet) utnytter tømmerstokken nesten optimalt, da bare ca. 45% av tømmeret er cellulose, resten er hemicellulose og lignin. Dette kan utnyttes videre til en lang rekke ulike stoffer, som f.eks. vanillin.

Celluloseproduksjon i Norge rediger

Norges største cellulosefabrikk er Tofte Cellulose som i 2000 skiftet navn til Södra Cell Tofte. Det største norske selskapet som har celluloseproduksjon er Norske Skog.