Catarina Gustmeyer

Catarina Gustmeyer, opprinnelig Sprich (født i 1710, død i 1773), var en dansk reder, slavehandler og forretningskvinne.

Catarina Gustmeyer
Født		Catarina Sprich 1710
Død		1773
Beskjeftigelse		Forretningsdrivende, slavehandler
Ektefelle		Carl Hieronimus Gustmeyer (1742–)
Barn		Frederik Ludolf Gustmeyer
Nasjonalitet		Danmark

Liv og virke

Hun var gift med Carl Hiernonimus Gustmeyer, og arvet hans rederi og handelshus ved hans død i 1756. Handelshuset hadde en stor flåte, og monopol på tømmerleveranser til Den kongelige danske marine frem til 1762, da Andreas Bodenhoff med fremgang utfordret monopolet. Tapet av monopolet skadet imidlertid ikke foretaket så meget, og det var i 1771 fortsatt et av de største i Danmark.

Som kvinnelig storforretningsdriver utgjorde hun en minoritet i Danmark: I 1771 var hun en av kun tre kvinner som betalte skatt som forretningsfolk i København, ved siden av Cicilie Jørgensen og Severine Kreusfelt/Kreutzfeld, og i 1772 var bare tre kvinner formelle medlemmer av Grosserer-Societet (GS): Cicilie Jørgensen, Franz Hinrich Kreutzfelds enke Severine Kreusfelt, og J.P. Schellenbecks enke. Kategoriene overlappar her hverandre noe, idet Hizilia Meyer, Johanna Margrethe Schiödt og Severine Kreusfelt på samme tid defineres som Københavns rikeste kvinnelige grosserere eller forretningsfolk.

I 1772 kunne hun sende nødhjälp til Dansk Vestindien med sin flåte etter en orkan, noe som viser på hennes formuenhet. Hun grunnla Vestindisk-guineisk Kompagni i kompanjongskap med sin svigersønn Frederik Bargum, som deltok i trekanthandelen mellom Danmark, Guineakysten, og Dansk Vestindien og handlet med sukkerr og slaver.

Hun trakk seg imislertid ut av kompanjongskapet en kort tid etter grunnleggelsen.

Kilder

• Women in business in early modern Copenhagen : 1740-1835. Museum Tusculanum. ISBN 978-87-635-4597-6.