Casparyske bånd

et tynt cellevev som omgir en sentralsylinder

Det casparyske bånd finnes i rotaplanter, der det ligger rundt sentralsylinderen. Båndet ble først funnet av Robert Caspary (1865–1866), og fikk dermed navnet det casparyske bånd.

Det casparyske bånd består av en rekke endodermiceller, som er dekket med stoffet suberin.[1] Suberin er et voksaktig stoff som er hydrofobt. Dette fører til at det casparyske bånd hindrer ukontrollert strømning av vann, ioner, mineraler og andre viktige stoffer planten trenger, siden vannet må diffundere gjennom cytoplasma i cellene. Båndet har også muligheten til å hindre tap av vann når det oppstår lavere vannkonsentrasjon i jorda enn i rota. Likevel kan Casparyske bånd i endodermis mest sannsynligivs laget av lignin, og inneholder ikke samme mengder suberin som man trodde tidligere.[2]

På grunn av laget med suberin som ligger på utsiden av endodermicellene, blir vannet tvunget til å passere gjennom selve cellene og deres cellemembran på vei inn i planten. Det casparyske bånd styrer derfor mye av planters opptak av vann og andre stoffer, og er en svært viktig del av planten. Derfor er oppbygningen av det casparyske bånd noe av det første som skjer med en plante allerede i embryo.

ReferanserRediger

  1. ^ «Suberin - Institutt for biovitenskap». www.mn.uio.no (norsk). Besøkt 6. mai 2019. 
  2. ^ «Lignin - Institutt for biovitenskap». www.mn.uio.no (norsk). Besøkt 6. mai 2019.