Caryl Chessman
Caryl Whittier Chessman (født 27. mai 1921 i Michigan, død 2. mai 1960) var en voldtektsmann og raner som ble cause célèbre som dødsdømt i den amerikanske delstaten California. En del av striden rundt Chessman-saken stammer fra hvordan dødsstraffen ble brukt i USA i en tid da de fleste vestlige land hadde allerede gått vekk fra dødsstraff, eller var i ferd med å fjerne dødsstraffen.
| Caryl Chessman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1921[1][2][3][4] St. Joseph | ||
| Død | 2. mai 1960[1][2][3][4] (38 år) San Quentin State Prison | ||
| Beskjeftigelse | Kriminell, skribent | ||
| Utdannet ved | John Marshall High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Chessman hadde en lang kriminell historie, og han tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv bak fengselsmurene. Han hadde blitt løslatt fra fengselet kort tid før han ble arrestert på nytt i nærheten av Los Angeles og siktet for å ha ranet og voldtatt flere unger kvinner. I juli 1948 ble Chessman dømt for 17 tilfeller av ran, kidnapping og voldtekt, og han ble dømt til døden. Chessman fungerte som sin egen advokat, og han hevdet sin uskyld. Han påsto gjennom hele rettssaken at han hadde blitt utsatt for en stor konspirasjon som ville ramme ham for en forbrytelse han ikke hadde begått.
I løpet av de tolv årene han tilbrakte på dødscelle skrev Chessman flere brev, essays og bøker for å agitere for saken sin. Noen av hans memoarer ble bestselgere og oversatt til andre språk. Kontoret til Californias daværende guvernør Pat Brown ble oversvømmet med appeller for benådning fra flere kjente forfattere og intellektuelle fra hele verden, inkludert Aldous Huxley, Ray Bradbury, Norman Mailer, Robert Frost og tidligere førstedame Eleanor Roosevelt. [1] Chessman ble sendt til gasskammeret ved San Quentin Prison 2. mai 1960. Chessman satt på dødscelle i 11 år og 10 måneder, og frem til da var dette det lengste noen hadde sittet på dødscelle i USA.
Etter at henrettelsen hadde startet og gasskammeret begynte å fylles med gass, ringte telefonen. Det var sekretæren til en dommer som informerte om at dødsstraffen skulle utsettes fordi saken skulle gjennomgås på nytt. Da var det allerede for sent, og dødsstraffen hadde allerede begynt. Da var det ikke lenger mulig å åpne døren inn til gasskammeret og få ut Chessman uten at gassen drepte noen andre. Sekretæren hadde i utgangspunktet tastet feil telefonnummer og dette kan ha gjort at dødsstraffen ikke ble stoppet i tide.
Den franske forfatteren Dominique Lapierre besøkte Chessman flere ganger i løpet av hans tid på dødscelle. Lapierre var da en ung reporter som arbeidet for en fransk avis. Hans beretning om Chessman var bakgrunnen for boken A Thousand Suns. Mens han satt på dødscelle skrev Chessman fire bøker. Han solgte rettighetene til sin selvbiografi til Columbia Pictures som lagde en film regissert av Fred F. Sears som kom ut i 1955, med William Campbell i hovedrollen som Caryl Chessman. Chessmans mellomnavn, Whittier, ble brukt som etternavnet på hans alter ego i filmen.
Bibliografi rediger
- Cell 2455 Death Row (1954) (Døds-celle 2455: EN GANGSTERS LIVSHISTORIE, oversatt av Leif Borthen og Åke Fehn, Bergendahls Forlag, 1954,)
- Trial by Ordeal (1955) (Gjennom SKJÆRSILDEN, oversatt av Sven Krohn, Bergendahls Forlag, 1955)
- The Face of Justice (1957)
- The Kid Was a Killer (1960) (Født til drapsmann, oversatt av Herbert Svenkerud. Nasjonalforlaget, 1960)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chessman-Caryl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Caryl Chessmann, Munzinger IBA 00000009175, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Caryl Chessmann, Babelio forfatter-ID 92994[Hentet fra Wikidata]