Carol
- For kvinnenavnet, se Carol (navn).
En carol er en folkelig engelsk sang med røtter i middelalderen. I dag er carol nesten synonymt med julesang (Christmas carol).
Ordet kommer fra caroller, som var navnet på en fransk ringdans som var populær mellom 1150 og 1350. Carols var i seinmiddelalderen en type ballader med bibelske motiver – sammenliknbare med våre legendeviser – som ble sunget til dans. De hadde omkved og ble framført i vekselsang mellom en forsanger og de dansende som kor. Det fantes også carols som var uten bibelsk innhold.
Etter hvert kom carols i bruk som sanger under prosesjoner og mysteriespill, som den kjente «Coventry Carol» fra 1591. Etter reformasjonen kom carols i miskreditt i offentlige sammenhenger fordi de ble forbundet med katolsk kristendom, mens de levde videre som tradisjonsstoff i folkedypet. Likevel kom nyskrevne carols til; f.eks. komponerte William Byrd motett-liknende verk som han kalte carols.
Fra 1800-tallet av fikk carols en renessanse, da mange ikke-religiøse carols ble nedskrevet fra folketradisjonen. Noen av dem ble omskrevet for kirkelig bruk, eller det ble skrevet nye i en tilstrebet middelalderlig stil, som George Ratcliffe Woodwards «Ding Dong Merrily on High» og William Morris' «Masters in this Hall».
Bibliografi rediger
- Christmas Carols New and Old, red. H. R. Bramley og John Stainer (1871)
- The Cowley Carol Book, red. George Ratcliffe Woodward (1901–19)
- The Oxford Book of Carols, red. Percy Dearmer, Martin Shaw og Ralph Vaughan Williams (1928)
- The University Carol Book, red. Erik Routley (1961}
- Carols for Choirs, red. David Willcocks, Reginald Jacques og John Rutter (1961–1988)
- The New Oxford Book of Carols, red. Hugh Keyte and Andrew Parrott (1992)
- The Penguin Book of Carols, red. Ian C. Bradley (1999)