Carl Filtsch

pianist og komponist

Carl Filtsch (også Karl Filtsch og Filtsch Károly; født 28. mai 1830 i Mühlbach, Det østerrikske keiserrike, død 11. mai 1845 i Venezia, Italia) var en pianist og komponist, et musikalsk vidunderbarn.

Carl Filtsch
Carl Filtsch.jpg
Født28. mai 1830[1][2][3]Rediger på Wikidata
SebeșRediger på Wikidata
Død11. mai 1845[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (14 år)
VeneziaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[5][6], pianistRediger på Wikidata
Far Joseph FiltschRediger på Wikidata
Søsken Josef FiltschRediger på Wikidata
Nasjonalitet Keiserdømmet Østerrike, UngarnRediger på Wikidata
Gravlagt Cimitero di San MicheleRediger på Wikidata
InstrumentPiano

Gravet til Carl Filtsch

LivRediger

Filtsch var siebenbürgen-sakser.[7] Da han var tre år gammel, fikk han klavertimer av sin far, Joseph Filtsch, en evangelisk-luthersk prest og dikter fra Mühlbach i Transylvania. Under omsorg av grevinnen Jeannette von Bánffy,[8] reiste han i 1837 til Wien for videre undervisning, blant annet hos Friedrich Wieck. Han ble introdusert til hoffet, og ble musikk- og lekekamerat til senere keiser Franz Joseph, som var like gammel som ham. I februar 1841 debuterte han i Wien Musikverein, hvor hans «høye grad av fullkommenhet» og «dyktighet i tone, fremføring, uttrykk, styrke, og nyansering» (Moritz Gottlieb Saphir) ble lagt merke til. Han foretok konsertreiser og hadde suksess i flere byer.

I desember 1842 reiste han til Paris, der han ble Frédéric Chopins favorittelev; Chopin underviste ham i to år.[9] Franz Liszt underviste ham i en periode etter at han ble bedt om det av Chopin. Liszt skal senere ha sagt: «Hvis denne lille fyren legger ut på turné, kan jeg like godt lukke butikken.»[10] Og Chopin kommenterte etter en av hans solokonserter: «Å Gud, for et barn! Ingen har noen gang forstått meg så godt som ham. Han imiterer ikke, det er samme sentiment, han har et instinkt som får ham til å spille uten å tenke ... ».[9] Alle ledende musikktidsskrifter i Wien, Paris og London, hadde overveldende anmeldelser.

Men snart måtte planlagte turer gjennom hele Europa bli avlyst: Filtsch ble diagnostisert med tuberkulose og legene foreskrev sjøbadekur i Venezia. Etter en kort bedring og et siste sommeropphold i Transylvania og Wien, vendte han tilbake til Venezia. Der døde han snart, like før hans femtende bursdag. Han er gravlagt i San Michele-kirkegård i Venezia.

Filtsch, som begynte å improvisere tidlig på klaver, etterlot seg åtte egne komposisjoner, som ble publisert for første gang i 1843 i London. Han komponerte også et klaverkonsert, som var lenge ansett som tapt. Til tross for gjenkjennelige påvirkninger fra hans lærere, speiler hans unike musikalske fremmelighet og talent seg i hans komposisjoner.

Etterlatte komposisjonerRediger

  • Choral (1839)
  • Romanze ohne Worte (1840)
  • Barcarole
  • Mazurka
  • Impromptu in Ges-Dur op. 1
  • Impromptu in b-Moll (1843)
  • Introduction und Variationen op. 2
  • Konzertstück für Klavier und großes Orchester in h-Moll
  • Ouvertüre in D-Dur
  • Lebewohl von Venedig (Adieu)
  • Andante und Nocturne op. 1 Nr. 1 und op. 1 Nr. 2
  • Sechs kleine Präludien
  • Präludium und Fuge
  • Etude héroique
  • Cadenza zu Beethovens Klavierkonzert in c-Moll
  • Etude in F-Dur op. 8
  • Etude in c-Moll op. 10

ArrangementerRediger

Siden 1995 holdes «Carl Filtsch-festivalen», en klaver- og komposisjonkonkurranse, i Sibiu, Romania.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.oxfordmusiconline.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Filtsch, Karl (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Musicalics, Musicalics composer ID 89489[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Muziekweb, Muziekweb musiker-ID M00000365004[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Karl Teutsch: Artikel Filtsch. In: Lexikon der Siebenbürger Sachsen, Thaur bei Innsbruck 1993, S. 125f.
  8. ^ Wiener Allgemeine Musik-Zeitung, Vol 3. S. 579
  9. ^ a b «Episode 168: Fryderyk's Finest Student». www.radiochopin.org. Besøkt 21. juli 2020. 
  10. ^ Wilhelm von Lenz, Die großen Pianoforte-Virtuosen unserer Zeit aus persönlicher Bekanntschaft. Liszt. – Chopin – Tausig. – Henselt, Berlin: Behr 1872, S. 36
  11. ^ vgl. Peter Szaunig: Zehn Jahre Carl-Filtsch-Festival 1995–2005. Johannis Reeg Verlag, Heilbronn 2005, ISBN 3-937320-32-6.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger