Carl Christian Møller
Carl Christian Møller (født 18. mars 1875 i Drammen, død 7. desember 1960) var sønn av Bundtmaker og fabrikkeier Wilhelm Christian Møller (1829-1911) fra Drammen. Carl Christian vokste opp i handelsgården på hjørnet av Nedre Storgate og Schwenckegata som bestod av butikk, lager og verksted, gårdens andre etasje var familiens private bolig. Carl Christian Møller ble opptatt som kompanjong i W.C. Møller den 1. januar 1901 og overtok forretningen ved sin fars død i 1911. Forretningene gikk så bra og leveransene var så store at firmaet ikke lenger plass i den gamle gården i Schwenckegaten, så i 1916 bygde han den nye fabrikken i Bragerhagen 16 på Brakerøya. Der fikk de moderne lokaler og større plass, flere ansatte og høyere omsetning.[3]
| Carl Christian Møller | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mars 1875[1] Drammen[1] | ||
| Død | 7. des. 1960[1] (85 år) Drammen[2] | ||
| Beskjeftigelse | Bedriftsleder | ||
| Far | Wilhelm Christian Møller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse rediger
Carl Christian hadde middelskoleeksamen og gått privat handelsskole. Under utdannelsen reiste han ut, for å studere det europeiske motebildet. Han oppholdt seg et halvannet år i Tyskland, halvannet år i England og til slutt to og et halvt år i Frankrike. Han har vært generalkonsul for Ungarn.[4]
Andre verdenskrig rediger
Det var Carl Christian og hans sønn Alf Møller, som ledet bedriften da tyskerne angrep Norge i april 1940. Da de tyske troppene hadde besatt Akershus festning fant de et stort lager med pels produsert av Møller for det norske forsvaret. Tyskerne sendte bud til Møller om at de nå skulle produsere pels og vinterbekledning for den tyske krigsmakten. For å unngå fengsel og konfiskering av fabrikken og alle eiendeler valgte de å gå med okkupasjonsmaktens krav og forøke å stikke kjepper i hjulene for produksjonen underveis. Dette valget ville de senere komme til å angre på da det skulle koste familien dyrt.
Ikke bare produserte Møller pels til de tyske soldatene, de produserte også vakre pelskåper til de tyske offisersfruene og pelsposer til tyske babyer. Hans sønn Alf Møller var sammtidig Milorgs økonomisjef, han sørget for luftslipp av utstyr til gutta på skauen, han betalte av egen lomme for å hjelpe enkene av norske motstandsmenn flykte til Sverige og England, i tilegg distribuerte de illegale aviser «Ja vi elsker» og «London – nytt». Når krigen var over ble det tatt noe hensyn til motstandskampen og Alfs rolle i Milorg, dommen lød på «hederlig landssvik». Carl Christian og Alf ble også dømt til å betale tilbake overskuddene fra krigsproduksjonen som var på hele 2,2 millioner kroner i 1946.
Det skulle vise seg at det sosiale stigmaet var verst. De begge mistet alle sine verv og sin sosiale rang. Carl Christian hadde vært i direksjonen i teatret, styret i kunstforeningen og han var ordfører i styret for forsikringsselskapet Norge. Alf var styremedlem i roklubben, styremedlem i Konfeksjonsfabrikantenes landsforbund og i Norske luefabrikanters forening, men nå var de begge utstøtt og uglesett, sammen med resten av familien. For Alf ble etter hvert skammen for tung å bære på da han i 1956 skjøt seg selv på kontoret. Fire år senere døde Carl Christian i 1960, da var det sønnen til Alf, Wilhelm Christian, som overtok firmaet.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c Drammen byleksikon-ID moller-carl-christian-18-3-1875-1960[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.drammen.kommune.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://byleksikon.drmk.no/moller-carl-christian-18-3-1875-1960/
- ^ Det Norske næringsliv. Det norske næringslivs forl. 1951. s. 560.
- ^ https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byarkivet/godbiter-fra-arkivene/w.c.-moller/