Carina Burman

svensk skribent
Carina Burman
Carina Burman.JPG
Født22. oktober 1960[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
Norrköpings S:t Johannes församling[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Lars Burman (1983–)[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, litteraturkritikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser Disapriset (2017), Lotten von Kræmers pris (2007), Tegnérpriset (2002)Rediger på Wikidata

Carina Burman (født 1960) er en svensk forfatter og dosent i litteraturvitenskap, virksom ved Uppsala universitet.

Burmans litterære forfatterskap har ofte hatt et nær forbindelse med hennes litteraturvitenskapelige forskning.[trenger referanse] Hun disputerte i litteraturvitenskap ved Uppsala universitet i 1988 med en avhandling om Johan Henrik Kellgren. En litterær gjengivelse av Kellgrens liv fulgte siden i romandebuten Min salige bror Jean Hendrich 1993. «Jeg begynte å skrive en roman ettersom det ble material til overs som jeg ikke kunne bruke vitenskapelig», sier Burman selv i et intervju (se ekstern lenke nedenfor).

Romanen Den tiende sanggudinnen (1996) handler om en ung kvinnelig litteraturhistoriker i Uppsala 1909, som bedriver uventet spennende og intrikate arkivstudier omkring Sophia Elisabet Brenner. Samtidig arbeidet Burman selv med en utgave av en annen kvinnelig forfatters, Fredrika Bremers, brev. Denne utgaven utkom i to bind 1996. Til Bremers liv vendte Burman tilbake med en biografi i 2001.

Som forsker har Burman viet seg til flere prosjekter i Svenska Vitterhetssamfundets regi og i samarbeid med sin mann Lars Burman: Kellgrens skrifter (1995), flere verk av Bremer samt Erik Gustaf Geijers dikt (1999). Og igjen ga det vitenskapelige arbeidet utslag i det litterære arbeidet: om Geijers forhold til Amalia von Helwig handler romanen Islandet (2001).

En av Burmans romaner utspilles i nåtid, Cromwells hode: antropologisk komedie (1998). For øvrig utgjøres Burmans produksjon for det meste av historiske romaner med litterære motiver. Språket i de historiske romanene utmerkes av at de er på tidligere epokers litterære språk. I de seneste romanene Babylons gater (2004) og Hvit som marmor (2006) prøver forfatteren (liksom i Den tiende sanggudinnen) kriminalromanens form, likevel med en klar litteraturhistorisk tilknytning: hovedperson i begge romanene er (den fiktive) 1800-tallsforfatterinnen og amatørdetektiven Euthanasia Bondeson.

Priser (utvalg)Rediger

Årstall Pris
2008 Birger Schöldströms pris
2007 Lotten von Kræmers pris
2002 Tegnérpriset
2001 Lundequistska bokhandelns litteraturpris

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Q61746029, 30. jun. 2019, Annie Carina Persson Burman, född 1960-10-22, http://www.arkivdigital.se/aid/show/r19.p130230185
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. okt. 2015, 121812340

Eksterne lenkerRediger