Carina Burman
Carina Burman (født 1960) er en svensk forfatter og dosent i litteraturvitenskap, virksom ved Uppsala universitet.
| Carina Burman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1960[1][2] (63 år)Norrköpings S:t Johannes församling[1] Norrköping[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, litteraturhistoriker, universitetslærer | ||
| Ektefelle | Lars Burman (1983–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Disapriset (2017) Lotten von Kræmers pris (2007) Tegnérpriset (2002) | ||
Burmans litterære forfatterskap har ofte hatt et nær forbindelse med hennes litteraturvitenskapelige forskning.[trenger referanse] Hun disputerte i litteraturvitenskap ved Uppsala universitet i 1988 med en avhandling om Johan Henrik Kellgren. En litterær gjengivelse av Kellgrens liv fulgte siden i romandebuten Min salige bror Jean Hendrich 1993. «Jeg begynte å skrive en roman ettersom det ble material til overs som jeg ikke kunne bruke vitenskapelig», sier Burman selv i et intervju (se ekstern lenke nedenfor).
Romanen Den tiende sanggudinnen (1996) handler om en ung kvinnelig litteraturhistoriker i Uppsala 1909, som bedriver uventet spennende og intrikate arkivstudier omkring Sophia Elisabet Brenner. Samtidig arbeidet Burman selv med en utgave av en annen kvinnelig forfatters, Fredrika Bremers, brev. Denne utgaven utkom i to bind 1996. Til Bremers liv vendte Burman tilbake med en biografi i 2001.
Som forsker har Burman viet seg til flere prosjekter i Svenska Vitterhetssamfundets regi og i samarbeid med sin mann Lars Burman: Kellgrens skrifter (1995), flere verk av Bremer samt Erik Gustaf Geijers dikt (1999). Og igjen ga det vitenskapelige arbeidet utslag i det litterære arbeidet: om Geijers forhold til Amalia von Helwig handler romanen Islandet (2001).
En av Burmans romaner utspilles i nåtid, Cromwells hode: antropologisk komedie (1998). For øvrig utgjøres Burmans produksjon for det meste av historiske romaner med litterære motiver. Språket i de historiske romanene utmerkes av at de er på tidligere epokers litterære språk. I de seneste romanene Babylons gater (2004) og Hvit som marmor (2006) prøver forfatteren (liksom i Den tiende sanggudinnen) kriminalromanens form, likevel med en klar litteraturhistorisk tilknytning: hovedperson i begge romanene er (den fiktive) 1800-tallsforfatterinnen og amatørdetektiven Euthanasia Bondeson.
Priser (utvalg) rediger
| Årstall | Pris |
|---|---|
| 2008 | Birger Schöldströms pris |
| 2007 | Lotten von Kræmers pris |
| 2002 | Tegnérpriset |
| 2001 | Lundequistska bokhandelns litteraturpris |
Referanser rediger
- ^ a b c Sveriges befolkning 1985, oppført som Annie Carina Persson Burman, född 1960-10-22, www.arkivdigital.se, besøkt 30. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121812340, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20231185129, besøkt 26. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Carina Burman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons