Carel Weeber
Carel José Maria Weeber (født 3. desember 1937 i Nijmegen) er en nederlandsk arkitekt.
| Carel Weeber | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. des. 1937[1] (86 år)Nijmegen | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Utmerkelser | Rotterdam-Maaskantprijs (2006) Sikkens-prisen (1983)[2] | ||
Weeber studerte arkitektur ved Det tekniske universitetet i Delft i årene fra 1955 til 1964.[3] Han var tilknyttet samme universitet som professor fra 1969 til 1975 og som dekan fra 1976 til 1977. Fra 1977 til 1987 arbeidet han i Rotterdam i arkitektfirmaet HWST Architecten, sammen med Jan Hoogstad, Wim Schulze og A.S. Van Tilburg. De neste ti årene, fra 1988 til 1998, virket han i Architekten Cie.
Sammen med J.B. Bakema tegnet Weeber Nederlands paviljong til verdensutstillingen i Osaka i 1970. Han er kjent for prosjekter i nyrasjonalistisk stil, blant annet store boligblokker som De Peperklip i Rotterdam (1979–1982), Blok 1 i Venserpolder i Amsterdam) (1980–1982) og sosialboligblokken Zwarte Madonna i Haag (1982–1985, revet 2007).[3] I 2005 flyttet han til Curaçao. Der tegnet han og fikk reist et bolighus til seg selv.[4]
Weeber ble tildelt den nederlandske Prix de Rome (1966) og Sikkensprijs (1983) og har mottatt både den nederlandske betongprisen og stålprisen.[3] I 2006 fikk han Rotterdam-Maaskant-prisen.[5] Han er ridder av Den nederlandske løves orden.[3]
-
De Zwarte Madonna i Haag -
De Peperklip i Rotterdam -
Fengselet De Schie i Rotterdam -
Stasjonen i Spijkenisse -
Queens Towers i Amsterdam
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 133305859, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sikkensprize.org, besøkt 18. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Carel Weeber», architectuur.org. Lest 20. desember 2017.
- ^ «Woonhuis op Curaçao door Carel Weeber», de Architect. Lest 20. desember 2017.
- ^ «Winnaar 2006», Stichting Rotterdam-Maaskant. Lest 20. desember 2017.