Åpne hovedmenyen
Carel Weeber
Carel Weeber (1983).jpg
Født3. desember 1937 (81 år)
Nijmegen
Beskjeftigelse Arkitekt, universitetslærer
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Utmerkelse Rotterdam-Maaskantprijs (2006), Sikkens-prisen (1983)

Carel José Maria Weeber (født 3. desember 1937 i Nijmegen) er en nederlandsk arkitekt.

Weeber studerte arkitektur ved Det tekniske universitetet i Delft i årene fra 1955 til 1964.[1] Han var tilknyttet samme universitet som professor fra 1969 til 1975 og som dekan fra 1976 til 1977. Fra 1977 til 1987 arbeidet han i Rotterdam i arkitektfirmaet HWST Architecten, sammen med Jan Hoogstad, Wim Schulze og A.S. Van Tilburg. De neste ti årene, fra 1988 til 1998, virket han i Architekten Cie.

Sammen med J.B. Bakema tegnet Weeber Nederlands paviljong til verdensutstillingen i Osaka i 1970. Han er kjent for prosjekter i nyrasjonalistisk stil, blant annet store boligblokker som De Peperklip i Rotterdam (1979–1982), Blok 1 i Venserpolder i Amsterdam) (1980–1982) og sosialboligblokken Zwarte Madonna i Haag (1982–1985, revet 2007).[1] I 2005 flyttet han til Curaçao. Der tegnet han og fikk reist et bolighus til seg selv.[2]

Weeber ble tildelt den nederlandske Prix de Rome (1966) og Sikkensprijs (1983) og har mottatt både den nederlandske betongprisen og stålprisen.[1] I 2006 fikk han Rotterdam-Maaskant-prisen.[3] Han er ridder av Den nederlandske løves orden.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Carel Weeber», architectuur.org. Lest 20. desember 2017.
  2. ^ «Woonhuis op Curaçao door Carel Weeber», de Architect. Lest 20. desember 2017.
  3. ^ «Winnaar 2006», Stichting Rotterdam-Maaskant. Lest 20. desember 2017.