Cao Mao
Cáo Máo (hanzi: 曹髦; født 241, død 260), stilnavn Yànshì (彥士), formelt også kjent under hans posthume tittel Hertug av Gāoguìxiāng (高貴鄉公; Gāoguìxiāng Gōng), var den fjerde keiseren av Cao Wei-dynastiet i de tre rikers tid i Kinas historie. Han var en av sønnene til Cao Lin, som igjen var sønnen til Cao Pi, Wèis grunnlegger og Cao Caos andre sønn. Cáo Máo hadde aldri reel makt i sin regjeringsperiode, men ble dominert av Sima Yis to sønner, Sima Shi og Sima Zhao. Máo ble beskrevet som intelligent og omhyggelig, og han gjorde gjentatte forsøk på å ta tilbake makten fra Sima-klanens regenter, men mislyktes. I 260 ble han drept i et mislykket kupp mot Zhao. Etter sin død fikk han den posthume rangen hertug i stedet for keiser.
| Cao Mao | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. nov. 241[1] | ||
| Død | 2. juni 260[1] (18 år) Luoyang | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Bian (Cao Mao's wife) | ||
| Far | Cao Lin | ||
| Søsken | Cao Qi | ||
| Nasjonalitet | Wei-dynastiet[2] | ||
Referanser rediger
- ^ a b Sanguo Zhi[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
| Forgjenger: Cao Fang |
魏國皇帝 Keiser av Wèi |
Etterfølger: Cao Huan |