Can’t Help Lovin’ Dat Man

«Can't Help Lovin' Dat Man» er én av de mest berømte sangene fra den klassiske musikalen, Show Boat (1927), tilpasset fra Edna Ferbers roman. Melodien ble skrevet av Jerome Kern og teksten ble skrevet av Oscar Hammerstein II.

Sangen, skrevet i bluestempo, blir sunget i musikalen av forskjellige rollefigurer, men er mest nært forbundet hoveddrollefiguren Julie, den torasete leading lady på showbåten «Cotton Blossom». Det er Julie som først høres synge sangen til Magnolia, datteren til Capt'n Aandy og hans hustru Parthenia (Parthy), showbåtens eiere. I musikalens intrige, blir nummeret antatt å være en sang som har vært kjent for afrikansk-amerikanere i årevis, og dette bidrar med ett av de mest dramatiske øyeblikkene i musikalen. Da Queenie, den sorte kokka, kommenterer at det er merkelig at den lyshudete Julie kjenner sangen, fordi kun sorte mennesker synger den, blir Julie synlig ubekvem. Senere får vi vite at dette er fordi Julie passerer for hvit – hun og hennes hvite ektemann er skyldig i raseblanding ifølge delstatens lov.

Umiddelbart etter at Julie synger gjennom sangen én gang slutter Queenie seg til henne med sin egen tekst og hennes ektemann, Joe, den storte stueren på båten, stemmer inn. Dette blir etterfulgt av Julie, Queenie, Magnolia, Joe og det sorte koret som alle fremfører en sang og dans til nummeret.

Gjentatt i «Show Boat» rediger

Sangens siste refreng blir kort gjentatt på slutten av Akt I av ensemblet, mens Magnolia og elvebåtgambleren Gaylord Ravenal går inn i en kirke for å gifte seg.

Sangen gjør én av sine siste opptredener i musikalens Akt II, da Magnolia bruker den som et auditionstykke i et forsøk på å få seg jobb som sanger på nattklubben Tropicana etter at Ravenal har sviktet henne. Julie er stjerne der etter å ha blitt tvunget til å forlate showbåten av en lokal sheriff. Bak scenen hører hun Magnolia synge sangen og slutter i sin jobb i hemmelighet, slik at sjefen i sårt behov for en sanger til nyttårsaften ikke vil ha noe annet valg enn å engasjere Magnolia.

Fremførelsenes historie rediger

«Can't Help Lovin' Dat Man» var sterkt forbundet med 1920-tallets torch singer, Helen Morgan, som spilte Julie i den opprinnelige sceneproduksjonen av Show Boat i 1927 samt i nypremieren i 1932 og i filmversjonen fra 1936. Da Morgan levde «eide» hun sangen like mye som Judy Garland eide «Over the Rainbow» fraTrollmannen fra Oz (The Wizard of Oz). Morgan døde altfor tidlig i 1941. Hennes innspillinger blir sjelden spilt eller gjenutgitt i dag. Hennes filmer blir sjelden sett. Filmversjonen fra 1936 ble tatt fullstendig ut av sirkulasjon i 1942 for å gjøre vei for MGMs nyinnspilling fra 1951 med Ava Gardner i rollen som Julie (med sangen dubbet av Annette Warren).

Derfor vil det moderne publikumet, som ikke er kjent med filmen fra 1936, sannsynligvis aldri ha hørt Morgans fremførelse av sangen.

En annen sanger som hadde en stor hit med den var Lena Horne, som sang den i Jerome Kern-biopicen Till the Clouds Roll By. Hun kunne lett ha spilt Julie i MGMs Show Boat, hvis ikke studioet hadde vært nervøs for å tildele henne rollen.

Kontroverser rediger

På sin egen måte er sangen nesten like kontroversiell som «Ol' Man River» (også fra Show Boat) på grunn av noen av uttrykkene, selv om dens tekst har skapt mindre opprør fordi den «støtende» delen ikke blir sunget av Julie, men av Queenie, og blir derfor vanligvis ikke hørt utenfor musikalen. I sin del av sangen synger Queenie om Joe:

«My man is shiftless,
An' good for nothin', too.
He's my man just the same.
He's never 'round here.
When there is work to do,
He's never round here when there's workin' to do».

Denne teksten var med i hver eneste oppsetning av Show Boat frem til 1966 (med unntak av filmversjonen fra 1951, hvor denne delen av sangen helt enkelt ble utelatt). I Lincoln Centers oppsetning av musikalen i 1966, produsert på høyden av borgerrettighetseraen, ble denne delen av teksten fullstendig omskrevet av en ukreditert forfatter for å unngå enhver kontrovers, og den har fortsatt å være slik siden da, med unntak av det nå berømte settet med Showboat på tre CD-albumer, utgitt av EMI i 1988. Den reviderte teksten lyder slik:

«My man's a dreamer,
He don't have much to say
He's my man just the same
Instead o' workin,'
He sits and dream all day,
Instead o' workin', he'll be dreamin' all day».

Filmversjonen fra 1951 av Show Boat gikk enda lenger enn nyoppsetningen i 1966 i å «glatte ut» enhver «skarp kant» ved sangen gjennom å utelate enhver referanse til at det var en sang som hadde vært kjent hos afrikansk-amerikanere i årevis og derved utelater delen hvor Queenier ytrer seg om at det er merkelig at Julie kjenner sangen. I filmen fra 1951 er sangen helt enkelt en kjærlighetssang som Julie synger om sin ektemann, ingen folkemelodi. Lena Horne synger den også på denne måten i Till the Clouds Roll by.

Notable innspillinger rediger

Nynorsk versjon rediger

Ragnvald Skrede har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Eg må halde på mannen min».

Innspilling rediger

I populærkulturen rediger

Kulturelle referanser rediger

Tom Lehrer, i sin sang «Pollution», bruker linjen «Fish gotta swim, birds gotta fly». En annen av hans sanger, «She's My Girl», begynner med «Sharks gotta swim, and bats gotta fly, I gotta love one woman till I die».

Referanser rediger

  1. ^ Se plateetiketten
  • Kreuger, Miles (1977): Show Boat: The Story of a Classic American Musical, Oxford