Ella Fitzgerald

amerikansk jazzsangerinne

Ella Jane Fitzgerald (født 25. april 1917 i Newport News, Virginia, USA, død 15. juni 1996 i Beverly Hills, Los Angeles, California, USA) var en amerikansk jazzsanger.

Ella Fitzgerald
Lady Ella, la Reina del jazz, la Primera dama de la canción
Ella Fitzgerald 1962.JPG
FødtElla Jane Fitzgerald
25. april 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Newport News[5][2]Rediger på Wikidata
Død15. juni 1996[1][6][7][2] (79 år)
Beverly Hills[2]Rediger på Wikidata
Gravlagt Inglewood Park CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Ray Brown (19471953)Rediger på Wikidata
Barn Ray Brown, Jr.Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Sanger-låtskriver, komponist, dirigent, orkesterleder, jazzmusiker, sanger[7], filmskuespiller, plateartistRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje, National Medal of Arts, Grammy Lifetime Achievement Award (1967), National Women's Hall of Fame (1995)[8], ridder av Ordre des Arts et des Lettres, Kennedy Center Honors (1979), æresdoktor ved Princeton University, NEA Jazz Masters (1985), Los Angeles Times Women of the Year Silver Cup[9]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz, swing, standardrepertoar, soulmusikk
InstrumentPiano, vokal
Stemmetypemezzosopran
Aktive år19341993
PlateselskapCapitol, Decca Records, Verve Records
InnflytelseMaxine Sullivan
Nettstedhttp://www.ellafitzgerald.com/
IMDbIMDb

Hun gikk ofte under hedersbenevnelsen The First Lady of Jazz, og var en av USAs absolutt største kvinnelige sangere på 1900-tallet innen jazz og populærmusikk.

KarriereRediger

Fitzgerald begynte sin karriere som sanger i Chick Webbs orkester da hun var rundt 18 år. Hun regnes av de fleste[trenger referanse] som den aller fremste eksponenten for «scat-sang», eller «scatting».[10]

I sin aktive periode spilte hun inn mer enn 200 album, som blant annet inneholdt sanger av de komponistene Richard Rodgers, Lorenz Hart, George Gershwin og Cole Porter. Hun ga blant annet ut flere album med Louis Armstrong, som ble meget folkekjære («Ella and Louie»). Ellers kan man nevne hennes jazz-innspilling Ella in Berlin: Mack the Knife, samt duo-innspillinger med gitaristen Joe Pass.

Fitzgerald mottok tretten Grammy-priser,[11] mer enn noen annen musiker,[trenger referanse] og tre år på rad vant hun prisen for beste kvinnelige vokalist. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og er blitt tildelt Presidentens Frihetsmedalje av president George H.W. Bush. I 1995 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Hun gjestet Norge flere ganger og opptrådte blant annet på Konserthuset i Oslo med et jazzpreget repertoar. Fitzgerald understreket imidlertid at hun ikke var bundet til én genre, men at kontakten hun fikk med publikum under sceneopptredender var uahvengig av musikkform.[12]

FamilieRediger

Hun var i mange år gift med jazz-bassisten Ray Brown. Omkring 1957 var hun en periode forlovet med den unge nordmannen Thor Einar Larsen, og hun hadde innredet en leilighet i Oslo.[13] Ifølge VG var de to hemmelig gift i to år.[14] Larsen ble i Sverige dømt for svindler fra tiden før Fitzgerald, i Sverige hadde han også være gift tidligere.[15] Ifølge Dagens Næringsliv ble de to aldri gift.[16]

De siste årene av sitt liv led hun under sin sykdom. Hun hadde blant annet hjerteproblemer og ble tvunget til å amputere bena som følge av diabetes.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 997, besøkt 3. desember 2020
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 19778
  4. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 113950
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 997
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  7. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 78906, besøkt 1. april 2021
  8. ^ www.womenofthehall.org
  9. ^ exploringlahistory.com, besøkt 29. mars 2021
  10. ^ Førstedamen innenfor scat
  11. ^ 13 Grammy-priser
  12. ^ André Savik (25. april 1984). «En gledesspreder i Oslo Konserthus». Aftenposten: Side 6. 
  13. ^ Nicholson, Stuart (1993). Ella Fitzgerald: A Biography of the First Lady of Jazz. New York: C. Scribner's Sons. ISBN 0-575-40032-3.
  14. ^ VG 31. juli 1957
  15. ^ VG 3. og 8. august 1957.
  16. ^ Dagens Næringsliv, 17. mars 2012.

Eksterne lenkerRediger