Camilo Torres
Camilo Torres Restrepo (født 3. februar 1929 i Bogotá i Colombia, død 15. februar 1966 i El Carmen nær Patio Cemento) var en colombiansk katolsk prest og frigjøringsteolog. Han var et aktivt medlem av Ejército de Liberación Nacional (ELN, Den nasjonale frigjøringshær).
| Camilo Torres | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1929[1][2][3] Bogotá[4] | ||
| Død | 15. feb. 1966[1][2][3] (37 år) San Vicente de Chucurí | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest, sosiolog, partisan, revolusjonær, politiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Bogotá seminar Det katolske universitetet i Leuven | ||
| Far | Calixto Torres Umaña | ||
| Nasjonalitet | Colombia | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Torres tok slutteksamen ved Liceo Cervantes i 1946. Etter et semesters jusstudier ved Colomias nasjonale universitet gikk han over til prestestudier ved presteseminaret i Bogotá, der han var i syv år.
Prest rediger
Torres ble presteviet i 1954, og reiste deretter til Belgia, der han på anbefaling av kardinal Crisanto Luque Sánchez i Bogotá ble opptatt som student i sosiologi ved Det katolske universitetet i Leuven.[trenger referanse] I Europa kom han i kontakt med kristendemokratene, den kristne fagforeningsbevegelse og med algeriske motstandsgrupper i Paris.
Etter en tid som sosialarbeider og kurator i Vest-Berlin[trenger referanse] returnerte han til Bogotá i 1959. Han ble ansatt som hjelpeprest ved universitetet der, og ble i 1960 ansatt som universitetslærer ved det nyopprettede fakultetet for sosiologi, som han sammen med blant andre Orlando Fals Borda var med på å etablere.[trenger referanse] Han bidro i et forskningsprosjekt ledet av Germán Guzmán, som resulterte i publiseringen av rapporten «Vold i Colombia» i 1962.[trenger referanse] Han publiserte sitt essay «Vold og sosiokulturelle forandringer på Colombias landsbygd» i 1963.
Politisk virksomhet rediger
Etter 1965 ble han mer kjent i Colombia ved at han begynte å spre sine sosialistiske revolusjonære idéer. Da han i strid mot ordre fra sin erkebiskop, kardinal Luis Concha Córdoba, fortsatte sin politiske virksomhet, ble han suspendert fra sin prestelige tjeneste, og måtte også forlate stillingen ved universitetet.
Underjordisk virksomhet rediger
I 1965 publiserte Torres sitt program for enhetsfronten. I oktober samme år gikk han inn i den kommunistinspirerte Ejército de Liberación Nacional (ELN) og gikk under jorden.
Død rediger
Den 15. februar 1966 ble han drept av regjeringsstyrker i landsbyen El Carmen ved Patio Cemento i departementet Santander i sin første våpenstrid mot den colombianske arméen. Han ble nektet kristen begravelse. Hans gravsted er ukjent.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Camilo Torres Restrepo, Munzinger IBA 00000019113, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Camilo Torres Restrepo, SNAC Ark-ID w6gc7vqc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
http://www.camilovive.org/ Arkivert 11. april 2012 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Wim Hornman: Der Guerilla-Priester. Roman um Camilo Torres, Herder, Freiburg i. Br. 1969
- Hildegard Lüning: Camilo Torres: Priester, Guerrillero. Darstellung, Analyse, Dokumentation, Furche-Verlag, Hamburg 1969
- Renate Wind: Bis zur letzten Konsequenz. Die Lebensgeschichte des Camilo Torres, Beltz & Gelberg, Weinheim 1994, ISBN 3-407-80730-9