Wikipedia

Cambridge Analytica

Cambridge Analytica (CA) var et selskap som kombinerte data mining og dataanalyse med strategisk kommunikasjon for valgkampanjer. Det ble etablert i 2013 som en avlegger av sitt britiske morselskap SCL Group for å delta i amerikansk politikk.[5] I 2014 var CA involvert i 44 amerikanske valgkamper.

Cambridge Analytica
Org.formPrivat selskap
BransjeInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
Etablert2014[1]
Opphørt 2. mai 2018[2]
Eier(e)Robert Mercer[3]
MorselskapSCL Group
HovedkontorLondon[1]
LandUSA
Grunnlegger(e)Alastair MacWillson
Adm.dir.Alexander Nix[4]

Selskapet var delvis eiet av familien til Robert Mercer, en amerikansk hedgefondforvalter som støtter mange konservative saker. Firmaet hadde kontorer i New York, Washington og London. Den 2. mai 2018 kunngjorde selskapet at det ville legge ned virksomheten,[6][7] og i stedet starte opp selskapet Emerdata som ville drive samme type virksomhet.[8]

Historie

rediger
 
Cambridge Analyticas administrerende direktør, Alexander Nix.

Selskapet ble startet i 2013 av det britiske selskapet Strategic Communications Laboratories (SCL) Group.[9][10] Tidligere har blant andre hedgefond-millionæren Robert Mercer vært en av investorene, likesom Donald Trumps medarbeider Steve Bannon tidligere har vært dets vise administrerende direktør.[11][12][13]

Cambridge Analytica har vært involvert i flere politiske valg, blant annet Ted Cruz' presidentvalgkamp og 44 andre valg i USA bare i 2014.[14]

USAs presidentvalg 2016

rediger

I 2014 skapte den britiske forskeren Aleksandr Kogan ved selskapet Global Science Research en personlighetstest ved navn «this is your digital life» på Facebook for å få tilgang til drøyt 50 millioner brukeres data.[15][10] Selv om kun ca 270.000 personer aktiverte Kogans Facebookapplikasjon og med dette godtok at applikasjonen innhøstet dere persondata, samlet appen også inn informasjon om brukernes kontakter på Facebook.[9] Kogan viderebefordet deretter dataene til Cambridge Analytica, noe som brøt mot Facebooks regler om nedlastede data, dels ved at det også omfattet brukernes venners data, dels ved at opplysningene bare skulle benyttet i akademisk øyemed.[9]

Cambridge Analytica ble deretter benyttet av presidentkandidaten Donald Trumps kampanje før valget i 2016, for å gi råd til kampanjen om hvordan å påvirke velgerne basert på de data selskapet satt inne med. Om dette ble det skrevet i media før og straks etter valget.[16][17] Flere analyser har imidlertid vist at Cambridge Analyticas metode ikke hadde fått den effekt som selskapet hevdet.[18][16][19] Derimot har selskapet blitt kritisert for at med team som bare bestod av ikke-amerikanske borgere forsøkte å involvere seg i ett amerikansk valg, noe som er forbudt etter amerikanske valglover.[13][20]

Situasjonen med data som ble spredt til Cambridge Analytica ble kjent for Facebook i 2015, og Facebook tok da bort appen og krevde at Cambridge Analytica skulle ødelegge alle disse data.[10] Facebook gikk imidlertid ikke ut med informasjonen til allmennheten.[10]

I mars 2018 gikk den tidligere Cambridge Analytica-ansatte Christopher Wylie ut i mediene med informasjon om hvordan selskapet hadde handlet mot sine advokaters råd for å påvirke valget.[13] Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg annonserte deretter at Cambridge Analytica var blitt blokkert fra Facebook, og at Facebook hadde endret sine rutiner for å beskytte sine brukeres data.[21] De har deretter krevd at Cambridge Analytica skulle tillate risikostyringsselskapet Stroz Friedberg å foreta en komplett gjennomgang av Cambridge Analyticas data for å forsikre seg om at dataene virkelig var ødelagt.[11] Cambridge Analytica har gått med på det, men mener at dataene ble ødelagt innen presidentvalget.[10]

Andre lands valg

rediger

I 2018 viste TV-kanalen Channel 4 en film der administrerende direktør Alexander Nix forteller foran skjult kamera om hvordan de hadde vært engasjert ved valg i omkring 200 land,[11] og hvordan de hadde lagt feller for politikere ved å lokke dem inn i kompromitterende situasjoner.[11] Varsleren Wylie bekreftet at Cambridge Analytica hadde vært innblandet i valgprosessene i blant annet Mexico, Malaysia, Brasil, Kenya og India.[22][23]

I mars 2018 utredet Storbritannias datatilsyn ICO hvorvidt nei-siden (leave) før folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU hadde benyttet Cambridge Analytica.[20][24] Situasjonen med skjult-kamera-filmen førte til at selskapet gav Nix avskjed.[15] I slutten av mars gav Storbritannias Høyesterett tillatelse til husransakelse for å undersøke Cambridge Analyticas servere.[25]

Referanser

rediger
  1. ^ a b www.bloomberg.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Le Monde, «Scandale Facebook : la fermeture de Cambridge Analytica ne la met pas à l’abri des poursuites», verkets språk fransk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.thedailybeast.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.theguardian.com/uk-news/2018/mar/20/cambridge-analytica-suspends-ceo-alexander-nix.
  5. ^ Issenberg, Sasha (12. november 2015). «Cruz-Connected Data Miner Aims to Get Inside U.S. Voters' Heads». Bloomberg. Besøkt 2. februar 2016. 
  6. ^ «Cambridge Analytica is shutting down». BBC News (på engelsk). 2. mai 2018. Besøkt 2. mai 2018. 
  7. ^ Ballhaus, Rebecca; Gross, Jenny (2. mai 2018). «Cambridge Analytica Closing Operations Following Facebook Data Controversy». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 2. mai 2018. 
  8. ^ «As Cambridge Analytica shuts, directors surface in new firm, Emerdata». Newsweek (på engelsk). 3. mai 2018. Besøkt 12. mai 2018. 
  9. ^ a b c «Skandalen kring Cambridge Analytica – på 2 minuter». Aftonbladet (på svensk). Besøkt 27. mars 2018. 
  10. ^ a b c d e «Facebook bans political data company Cambridge Analytica». Financial Times (på engelsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  11. ^ a b c d «Cambridge Analytica's CEO Was Filmed Secretly Bragging About Entrapping Politicians With Sex Workers». BuzzFeed (på engelsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  12. ^ Rauscher, Alexander. «Nyckelpersonerna i härvan kring Cambridge Analytica (SvD Premium)». SvD.se (på svensk). Besøkt 27. mars 2018. 
  13. ^ a b c Timberg, Craig; Hamburger, Tom (25. mars 2018). «Former Cambridge Analytica workers say firm sent foreigners to advise U.S. campaigns». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 27. mars 2018. 
  14. ^ Sellers, Frances Stead (19. oktober 2015). «Cruz campaign paid $750,000 to ‘psychographic profiling’ company». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 27. mars 2018. 
  15. ^ a b Johansson, Sandra. «Cambridge Analytica stänger av vd:n». SvD.se (på svensk). Besøkt 27. mars 2018. 
  16. ^ a b Confessore, Nicholas; Hakim, Danny (6. mars 2017). «Data Firm Says ‘Secret Sauce’ Aided Trump; Many Scoff». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. mars 2018. 
  17. ^ «Trumps fake news-fabrik». Trumps fake news-fabrik (på svensk). Besøkt 27. mars 2018. 
  18. ^ Simon, Felix (25. mars 2018). «The Big Data Panic». Felix Simon. Besøkt 27. mars 2018. 
  19. ^ Cambridge Analyticas manipuleringsevne var alltid sterkt overdrevet, sier forsker: DEN STORE OVERDRIVELSEN. Klassekampen. Besøkt 25. oktober 2020.
  20. ^ a b Thompson, Isobel. «The Cambridge Analytica Scandal Is Going Global». The Hive (på engelsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  21. ^ «The Facebook-Cambridge Analytica apology tour continues, with full-page ads in major newspapers». Recode. Besøkt 27. mars 2018. 
  22. ^ Crabtree, Justina (27. mars 2018). «Cambridge Analytica is an 'example of what modern day colonialism looks like,' whistleblower says». CNBC. Besøkt 27. mars 2018. 
  23. ^ «Cambridge Analytica-visselblåsaren: Facebook har skickat hotfulla dokument - DN.SE». DN.SE (på svensk). 27. mars 2018. Besøkt 27. mars 2018. 
  24. ^ Cameron, Dell. «AggregateIQ Created Cambridge Analytica's Election Software, and Here’s the Proof». Gizmodo (på engelsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  25. ^ «Husrannsakan på Cambridge Analytica». Dagens industri. 24. mars 2018. Besøkt 27. mars 2018. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cambridge_Analytica&oldid=21425867»