Busleik

Busleik eller saltkule er en beholder for salt som budeier og gjetere kunne sette i beltet. Den er skåret i tre og selve beholderen er gjerne kuleformet med et rundt hull i toppen. I hullet kunne de stikke ned en våt finger som saltet festet seg på og som de deretter kunne stikke i kukjeften slik at dyret fikk kjenne saltsmaken og ville følge etter.

Busleik skåret i bjørk med innskrift MGD og datering 1863, fra Lom i Oppland. Lengde 22 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum.

Saltet som ble brukt til kuene var gjerne blandet med annet innhold som finhakket einer, gras eller pors, og det ble gjerne kalt busalt. Dette saltet var et viktig middel for å holde busakpen samlet. Selve kulykken kunne knyttes til dette stoffet, og fra Sunnfjord er det fortalt at de ikke måtte låne bort busalt for da kunne de miste lykken med at kuene kom hjem til setra.

Se også: salthorn

Litteratur

• Solheim, Svale (1952): Norsk sætertradisjon. Oslo.
• Østby, Jon Birger (1984): Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand. Oslo.

Eksterne lenker

• Se busleiker i DigitaltMuseum.

Autoritetsdata