Burt Bacharach
| Burt Bacharach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Burt Freeman Bacharach 12. mai 1928 (91 år) Kansas City | ||
| Ektefelle | Angie Dickinson (1965–1981), Carole Bayer Sager (1982–1991) | ||
| Utdannet ved | Mannes College of Music, McGill University, Music Academy of the West | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist, låtskriver, filmmusikkomponist | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (2008), Grammy Trustees Award (1997), Academy Award for Best Original Score, no Musical, Gershwin Prize (2012), Johnny Mercer Award (1996) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | pop | ||
| Instrument | piano | ||
| Plateselskap | A&M Records, Columbia | ||
| Nettsted | http://www.bacharachonline.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Burt Bacharach (født 12. mai 1928 i Kansas City i Missouri) er en amerikansk pianist, sanger og komponist.[1]
Bacharach vokste opp i Queens i New York City og studerte musikk ved McGill University i Montréal, Mannes School of Music i New York og Music Academy of the West i Santa Barbara. Blant hans lærere innen komposisjon var Darius Milhaud, Henry Cowell og Bohuslav Martinů. Etter endt militærtjeneste arbeidet han som pianist, både som solist og som akkompagnatør for artister som Vic Damone, Polly Bergen, Steve Lawrence, Ames Brothers og Paula Stewart (som ble hans første ektefelle).
I 1950-årene og tidlig i 1960-årene var han pianist, arrangør og kapellmester for Marlene Dietrich, som han turnerte sammen med. Sammen med blant andre lyrikeren Hal David, som han traff i 1957 da de arbeidet sammen i Brill Building i New York, skrev han mange populære sanger i 1960- og 1970-årene.
Bacharachs musikk er blitt fremført av et utall artister, inkludert The Carpenters, Aretha Franklin, Jack Jones, Tom Jones, Dusty Springfield, Luther Vandross og spesielt Dionne Warwick,[2] som spilte inn demoene hans.
Bacharach vant også Oscar for beste sang for temasangen til filmen Arthur i 1981.
ReferanserRediger
- ^ Blokhus, Yngve (1952-) (1996). Wow!: populærmusikkens historie. Oslo: Universitetsforl. s. 124. ISBN 8200227472.
- ^ Sandblad, Håkan (1971). Popmusikk: ekstase, opprør og industri. Oslo: Cappelen. s. 53.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Burt Bacharach – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Burt Bacharach på Internet Movie Database
- (sv) Burt Bacharach i Svensk Filmdatabas
- (en) Burt Bacharach på AllMovie
- (en) Burt Bacharach på Internet Broadway Database