Burchard av Worms

Burchard av Worms
Worms Doom 2005-05-27b.jpg
Statue forestillende Burchard av Worms, St.Peter-katedralen, Worms' domkirke.
Født965[1]
Død1025[2][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Rettslærd, katolsk prest, canon law jurist, skribent[4], teolog, biskop[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Burchard av Worms (født 965, død 20. august 1025) var en tysk katolsk biskop, teolog og kanonist. Han var biskop av Worms i det hellige romerske rike av tysk nasjon og forfatter av en samling bøker i kanonisk rett.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Burchard stammet fra en nordhessisk adelsfamilie, ifølge Wormatia Sacra[5] greveslekten Reichenbach-Ziegenhain. Hans utdannelse fant sted i Koblenz, sannsynligvis i benediktinerklosteret St. Florin, og i abbediet Laubach (nå i Belgia).[6][7] Hans søster Mechthildis nevnes i 1016 som abbedisse og nygrunnlegger av Wormserstiftet Maria Münster.[8]

Diakon, biskopRediger

Han ble diakonviet av erkebiskop Willigis av Mainz, og med tiden til prost i Mainz i 995.

Keiser Otto III utnevnte Burchard til biskop av Worms i 999, en utnevnelse som ble bekreftet av Willigis noen dager senere. I biografien som ble skrevet straks etter hans død oppgis det at to prester som var blitt utsett til embedet før Burchard begge døde innen få dager.[trenger referanse] Samme kilde antyder at Worms var forfallent og gjentatte ganger under angrep fra røvere og ulver.[trenger referanse]

Biskop Burchard foretod gjenoppbyggingen av Worms' bymurer, opprettelsen av flere klostre og kirker, og tok del i nedrustningen av befestningene som hadde tilhørt hertug Otto av Kärnten. Hertug Otto ble formodet å huse forbrytere, og han var Burchards fiende. Ifølge Burchards biograf ble «mange lemmer avskilte fra sine kropper og flere mordere fantes på begge sider» i konflikten.[trenger referanse]

Biskop Burchard adopterte et barn fra fiendesiden, som vokste opp og ble keiser Konrad II. Etter å ha fått kong Henrik II av Bayern på sin side og hans deltagelse i forhandlinger, ble hertug Ottos slott avvæpnet og så ombygd til et kloster som ble innrettet til apostelen Paulus' ære.

I 1016 gjenoppbygde biskop Burchard St. Peter-katedralen i Worms. Han viet seg også til å undervise studenter i katedralskolen.

Biskop Burchard døde i 1025 og etterlot seg en taglskjorte og et jernkjede til sin søster som memento mori.

SkrifterRediger

 
Et par sider fra Burchards Decretum

Biskop Burchard er mest kjent som forfatter av en samling på ca. 20 bøker i kanonisk rett. Den tok det ham fire år åt ferdigstille, fra og med 1008.[trenger referanse] Han skrev den mens han bodde i en liten bygning på en høyde i skogen utenfor Worms. Samlingen, som han kalte Collectarium canonum eller Decretum, ble et hovedverk i kanonisk rett. Den ble kjent som Brocardus (latin for Burchard), fra hvilket den juridiske term «brocard» er dannet.

Bortsett fra en rekke dokumenter fra en mengde kilder, innbegrepet det gamle testamente og Augustin, tok Burchard med Canon Episcopi til sin samling, i god tro til at denne var tilkommet fran et «biskpeskonsil i Anquira» i år 314, men det finnes andre kilder til at et slikt kirkemøte noensinne fant sted.[trenger referanse] Som kilde til kanonisk rett ble Burchards Decretum utkonkurrert av Gratians Decretum av 1150, som var en meget større samling som forsøkt å rydde ytterligere opp i de da eksisterende inkonsekvensene i den kanoniske rett.[trenger referanse]

Biskop Burchard viet årene 1023 til 1025 til å utferdige Leges et Statuta familiae S. Petri Wormatiensis, en samling religiøse lover som han anså å være rettferdige, og håpet skulle få offisiell anerkjennelse.

ReferanserRediger

  1. ^ http://d-nb.info/gnd/118666088
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ Open Library, 9. okt. 2017, Burchard Bishop of Worms, OL5944672A
  4. ^ a b Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture
  5. ^ Wormatia Sacra, Gedenkschrift zum 900. Todestag von Bischof Burchard. Dompfarrei Worms, 1925, s. 13.
  6. ^ Metz: Herkunft, s. 37.
  7. ^ R. Kaiser: Lexikon des Mittelalters, Bd. 2, Sp. 946.
  8. ^ Margit Rinker-Olbrisch: Daten zur Geschichte der Stadt Worms.

LitteraturRediger

  • Vita Burchardi episcopi Wormatiensis. I MGH SS 4 829-846; Vita Burchardi, utg. av Heinrich Boos, Quellen zur Geschichte der Stadt Worms, Berlin 1893, Bd. 3, 99–126.
  • Friedrich Wilhelm Bautz: «Burchard, Bischof von Worms» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 815–816.
  • Gerold Bönnen: Bischof, Stifte, Stadt, Bevölkerung – Burchard von Worms und seine Civitas am Beginn des 11. Jahrhunderts. In: Wilfried Hartmann: Burchard von Worms, S. 310–348.
  • Karl Börschinger: Wormatia Sacra, Beiträge zur Geschichte des ehemaligen Bistums Worms, Festschrift zum 900jährigen Todestag des Bischof Burchard, Worms 1925, S. 8–42 (deutsche Übersetzung).
  • Walther Bulst: «Burchard I..» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 28 f. (digitalisering).
  • Patrick Corbet: Autour de Burchard de Worms. Klostermann, Frankfurt am Main 2001, ISBN 3-465-03138-5.
  • Gerhard Dilcher: Der Kanonist als Gesetzgeber. In: Richard H. Helmholz (Hrsg.): Grundlagen des Rechts. Festschrift für Peter Landau zum 65. Geburtstag. Schöningh, Paderborn u. a. 2000, ISBN 3-506-73392-3, S. 105–129.
  • Stephanie Haarländer: Die Vita Burchardi im Rahmen der Bischofsviten seiner Zeit. In: Wilfried Hartmann: Burchard von Worms, S. 128–160.
  • Wilfried Hartmann (utg.): Bischof Burchard von Worms 1000–1025 (= Quellen und Abhandlungen zur mittelrheinischen Kirchengeschichte. Bd. 100). Selbstverlag der Gesellschaft für mittelrheinische Kirchengeschichte, Mainz 2000, ISBN 3-929135-33-7.
  • Wilfried Hartmann: Burchards Dekret: Stand der Forschung und offene Fragen. In: Wilfried Hartmann: Burchard von Worms, S. 161–166.
  • Ernst-Dieter Hehl: Willigis von Mainz. Päpstlicher Vikar, Metropolit und Reichspolitiker. In: Wilfried Hartmann: Burchard von Worms, S. 51–77.
  • Ludolf Kuchenbuch: Abschied von der Grundherrschaft. In: Zeitschrift der Savigny-Stiftung für Rechtsgeschichte. Germanistische Abteilung, Bd. 121 (2004), S. 1–99, her: S. 40 ff.
  • Wolfgang Metz: Zur Herkunft und Verwandtschaft Bischof Burchards I. von Worms. In: Hessisches Jahrbuch für Landesgeschichte (1976), S. 27–42.
  • Thomas T. Müller: Bischof Burchard I. in seiner Zeit. Tagungsband zum Biographisch-Landeskundlichen Kolloquium vom 13. bis 15. Oktober 2000 in Heilbad Heiligenstadt. Cordier, Heiligenstadt 2001, ISBN 3-929413-55-8.
  • Bernhard Opfermann: Gestalten des Eichsfeldes. 2. erweiterte und bearbeitete Auflage. F. W. Cordier, Heiligenstadt 1999, ISBN 3-929413-37-X, S. 58.
  • Johann Friedrich von Schulte, Wilhelm Wiegand (Philologe): «Burchard I. (Bischof von Worms)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 3, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 563 f.
  • Rudolf Schieffer: Burchard von Worms. Ein Reichsbischof und das Königtum. In: Wilfried Hartmann: Burchard von Worms, S. 29–49.
  • Hermann Schmitt: Bischof Burchards Verehrung. In: Wormatia Sacra, Beiträge zur Geschichte des ehemaligen Bistums Worms. Festschrift zum 900jährigen Todestag des Bischof Burchard. Worms 1925, S. 45–51.

Eksterne lenkerRediger