Bruno Hussar (født 5. mai 1911 i Kairo i Egypt, død 8. februar 1996 i Jerusalem) var en fransk-israelsk katolsk prest tilhørende dominikanerordenen og grunnlegger av Neve Shalom/Wahat al-Salam (NSWAS) i Latrunbuen (Israel / Vestbredden).

Bruno Hussar
Født5. mai 1911[1]Rediger på Wikidata
Kairo
Død8. feb. 1996[2][1]Rediger på Wikidata (84 år)
Jerusalem
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole Centrale Paris
NasjonalitetIsrael
UtmerkelserPrix de l'Amitié judéo-chrétienne de France (1994)
Neve Shalom

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Bruno Hussar ble født i Kairo av jødiske foreldre som var franske statsborgere. Bruno Hussar fullførte først en ingeniørgrad i Frankrike. I 1935, mens han studerte i Frankrike, konverterte han fra jødedom til katolisisme og studerte teologi. Han tok kontakt med dominikanerordenen og sluttet seg til den.

Prest rediger

I 1950 ble han ordinert til prest. Under Det andre Vatikankonsil var pater Bruno Hussar med i samarbeidet om utformingen av konsilerklæringen Nostra Aetate på invitasjon av kardinal Augustin Bea, i egenskap av ekspert ved Sekretariatet for Kristen Enhet.[3]

I 1953 kom han til Haifa (Israel) for første gang. Fra 1960 tjente han som katolsk sogneprest for det hebraisktalende katolske samfunn i Jerusalem. I årene som fulgte ga møtet mellom forskjelligee religioner i Israel ham ønsket om en tilnærming og en dypere forståelse av forskjellene mellom de store verdensreligionene. Etterhvert forpaktet han et stykke land på en høyde som var ingenmannsland før 1967 og som tilhørte trappistabbediet Latrun. Der, i 1970, grunnla Bruno Hussar, som selv ble israelsk statsborger i 1966, bosetningen Neve Shalom (arabisk: Wahat al-Salam) med noen få frivillige. Ifølge Bruno Hussars visjon skulle bosetningen være en fredens landsby, der kristne, jøder og muslimer, til tross for sine forskjellige religioner, leve sammen med respekt og gjensidig aktelse.[4]

Verker rediger

  • Bruno Hussar: Ein Weg der Versöhnung. Juden, Christen und Moslems in Israel. Aus dem Französischen übersetzt von Manuel Schiffler und Paulus Engelhardt. Topos Taschenbücher, Matthias-Grünewald Verlag, Mainz 1988. ISBN 3-7867-1380-4.

Referanser rediger

  1. ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 51663[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Artikkel i BBKL, se Litteratur
  4. ^ www.zeitenschrift.com

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger