Penny

(Omdirigert fra Britisk penny)

Penny er en mynt (flertall pennies) og en myntenhet (flertall pence) som utgjør en del av det britiske pundet.[1] Mynten anvendes også innenfor valutaene tilknyttet det britiske pundet, som manpund, jerseypund, guernseypund, gibraltarpund, sankthelensk pund og falklandspund.

Penny
Silver 1930 Australia penny.jpg
En australsk penny
Symbolp

Penny tilsvarte opprinnelig den middelalderske denaren, hvilket er årsaken til at den britiske pennyen har hatt en «d» som valutategn. Den første pennyen ble preget i 788 og hadde stor utspredning i middelalderen. Pennyen mistet gradvis sin verdi med nye valørers innføring og har siden 1600-tallet vært en kobbermynt.[2]

Penny er den mynt som har lavest valør innenfor pundet, men benevnelsen har fått leve også utenfor sterlingområdet, deriblant i USA og Canada som av og til kaller sin respektive 1-centsmynt for penny til tross for at begge landene lenge har anvendt dollar som valuta. Myntenheten har tidligere også blitt anvendt i andre land med tilknytning til det britiske imperiet, som eksempelvis Australia, New Zealand og Irland.

Språklige varianter av penny er fennig som i dag er 1/100 bosnisk mark, pfennig som ble brukt som 1/100 mark i Tyskland frem til 31. desember 2001, penni som anvendtes som 1/100 mark i Finland frem til 2002, samt penning som ble brukt som myntenhet i Sverige i eldre tid.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ "Penny". NE.se. Läst 2012-06-13.
  2. ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1937