Bristol (bil)
Bristol Cars er en britisk produsent av håndbygde luksusbiler, basert i Filton, nær Bristol, England. Bristol Cars har ingen distributører eller forhandlere, kun et showrom i Kensington i London, og har direkte kontakt med kundene. Selskapet hevder å være den siste britisk-eide luksusbilprodusenten. Selskapets modeller har blitt produsert i svært små antall; rundt 150 i året, men selskapet har lenge nektet å opplyse om produksjonstall, og produksjonen i dag er sannsynligvis langt lavere enn dette antallet.
Firmafilosofi rediger
Bristol er uvanlige fordi de bygger dyre men, med selskapets ord, «beskjedne» biler. Bristol-verdiene er tradisjon, diskret kvalitet og praktiske løsninger fremfor begeistring. Bristol-modeller som bygges i dag er i hovedsak de samme som for 30 år siden. Noen kaller dette gammelt, men Bristol mener det ikke er nødvendig med store forandringer. Bilene er fortsatt fullstendig håndbyggede, og tar fire ganger så lang tid å bygge som andre luksusbiler.
Bristol-modeller ser ikke dyre ut for et utrent øye. Utseendet er beskjedent, og noen vil nok mene det er stygt. Det er mer en kreasjon fra ingeniører enn designere: effektiv innpakning for innholdet, og god aerodynamikk. Bilene er overraskende små. Til tross for at Bristols sedan-modeller byr på «ekspressreiser for fire personer og deres bagasje» betyr effektiv innpakning i denne sammenhengen at en Bristol Blenheim er smalere enn en Ford Mondeo, og kortere enn alle konkurrenter. Bagasjeplassen er høy, reservehjulet ligger bak et hengslet panel i forskjermen, og batteri og sikringsboks i høyre forskjerm, for å unngå at det tar opp unødvendig plass.
Bilene er utviklet for å være effektive bruksbiler, og derfor er komfort, kjørbarhet og enkelt vedlikehold nøkkelfaktorer. Med jevnlig vedlikehold forventer selskapet at en Bristol lever lenger enn eieren. Bristol Cars vil holde hver eneste bil de noen sinne har bygget ved like. De aller fleste deler er på lager, og de vil produsere eller håndlage andre deler det er behov for.
Med sine små produksjonstall, mangel på glamour og null markedsføring ville til og med de færreste engelskmenn gjenkjenne en Bristol. Den eksklusive obskuriteten er meget attraktivt for en spesiell gruppe kjøpere.
Denne obskuriteten gjør også brukte, klassiske Bristol-modellene bemerkelsesverdig billige på bruktmarkedet, til tross for deres nypris, kvalitet og sjeldenhet. Kun noen ytterst få av de aller første modellene er verdt noe særlig.
Historie rediger
Historien til Bristol Cars begynte i 1945. Bristol Aeroplane Company (BAC) forutså en mangel på arbeidsplasser etter krigen, og startet et samarbeid med AFN Ltd, produsentene bak Frazer Nash-bilene, med planer om å gå inn i bilproduksjon. I juli 1945 hadde BAC opprettet en bildivisjon, og kjøpt en stor aksjepost i AFN. HJ og DA Aldington forble styremedlemmer i AFN, og fikk selskap i styret av Reginald Verdon-Smith og George Middleton White, begge sønner av styremedlemmer i BAC. Reginald Verdon-Smith ble valgt til styreformann, og HJ Aldington til administrerende direktør.
HJ Aldington, som fortsatt var i det britiske forsvaret, brukte sine militærkontakter til å få besøkt den bombede BMW-fabrikken i München flere ganger i løpet av 1945, og også sammen med sin bror og to Bristol-representanter i oktober 1945, for å samle detaljerte tegninger av BMW-biler og flere motorer under utvikling, som de så fløy tilbake til Bristol. Dette var ikke enkelt, fordi München var erklært amerikansk område, og det amerikanske forsvaret nettopp hadde gitt ordre om at BMW-fabrikken skulle demonteres og sendes til USA. Sjefsingeniør hos BMW, Fritz Fiedler, ble ansatt hos AFN, hvor han fortsatte utviklingen av BMW 328-motoren.
Mot midten av 1947 kom de forskjellige intensjonene til Aldingtons og Bristol til syne, og Bristol trakk seg ut av AFN og ga kontrollen til Aldington-familien. Tidligere i 1947 hadde BAC registrert selskapet Bristol Cars Ltd, men fortsatte i flere år å markedsføre bilene sine som produsert av Bristol Aeroplane Company.
Den første bilen, Bristol 400 i 1947, var basert på BMWer fra før 2. verdenskrig. Karosseriet liknet på BMW 327, mens motor og understell var kloner av BMW-design (motor og understellet foran var basert på BMW 328, understell bak var fra BMW 326). Til og med den berømte nyregrillen til BMW var med på den første Bristol-modellen.
Frem til 1961 benyttet alle Bristol-modellene videreutviklinger av den sekssylindrede BMW-motoren. Dette var en populær motor som også satt i en rekke sports- og racerbiler, inkludert alle Frazer Nash-modellene etter krigen, noen AC, noen Lotus og Cooper racerbiler samt flere andre. I 1961, ved lanseringen av Bristol 407, byttet selskapet til store Chrysler V8-motorer, som var mer passende til de stadig tyngre bilene. Alle Bristol-modeller etter 1961, inkludert de nåværende Blenheim og Fighter-modellene, har motor fra Chrysler.
Siden 1960 har selskapet vært eid av den tidligere racersjåføren Tony Crook, som tok over andelen til sin partner Sir George White i 1973. I 1997 kom Toby Silverton til selskapet, noe som forklarer den økende utviklingen de siste årene (spesielt den nye Bristol Fighter-modellen). Crook solgte til slutt selskapet til Silverton i 2001.
Noen Bristol-modeller har hatt lettvektskarosserier fra Zagato.
Modeller rediger
Biler med Bristol-motor rediger
- Type 400 2-dørs sedan: Den originale Bristol, veldig BMW-basert
- Type 401 2-dørs sedan
- Type 402 2-dørs coupe: Sjelden cabriolet
- Type 403 2-dørs sedan
- Type 404 2-dørs coupe:
- Type 404X Arnolt-Bristol: Bertone-designede (kun roadstere, bortsett fra 6 coupéer bestilt av amerikaneren S. H. "Wacky" Arnolt.
- Type 405 4-dørs sedan:
- Type 405D 2-dørs coupe:
- Type 406 2-dørs sedan:
Biler med Chrysler-motor rediger
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- Bristol Cars Arkivert 30. januar 2018 hos Wayback Machine.
- Bristol Owners Club (England)
Tester: