Åpne hovedmenyen

Brannene i Michigan 1871

the Great Michigan Fire
Peshtigo-brannen nådde også inn i Michigan, nord for den tykke linjen.

Brannene i Michigan 1871 (i USA kalt kollektivt The Great Michigan Fire) brukes om en rekke voldsomme og til dels katastrofale skogbranner som rammet Michigan i oktober 1871, vesentlig om kvelden den 8. og natten etter. De ødela enorme områder, over 10 000 km².[1] Flere av dem utviklet seg til ildstormer, som spredte seg med slik fart at folk ikke maktet å løpe eller ri fra dem. Over 200 omkom ved brannene i Michigan.

Også andre delstater og byer – og områder sør i Canada – ble herjet av branner i disse dagene. Mest dødbringende var Peshtigo-brannen. Langt mer kjent var bybrannen i Chicago, som brøt ut samme kveld. Dagen etter, mens brannen i Chicago raste, ble Urbana lenger sør i Illinois rammet av en lignende, dog betydelig mindre bybrann. Disse bybrannene hadde ingen kjent forbindelse med katastrofen i Michigan (eller med hverandre).

Alle disse brannene skjedde på slutten av en langvarig tørkeperiode, men mange har senere spekulert på hvorfor en rekke branner over et slikt veldig område brøt ut med så kort mellomrom.

Innhold

Brannene før 8. oktoberRediger

Sommeren 1871 var meget tørr i mesteparten av det nordlige USA østenfor Rocky Mountains. Utover høsten ble tørken verre. Mange steder raste branner i ukevis før 8. oktober. De fleste av dem skyldtes leirbål som ikke var ordentlig slukket, gnister fra damplok osv. (få eller ingen var forårsaket av lynnedslag). Og mange steder fungerte veldige mengder hogstavfall som brensel.

I slutten av september brøt store præriebranner ut lengst vest i Minnesota. Disse brannene spredte seg hurtig østover på bred front. På et værkart datert 3. oktober hadde meteorologen Cleveland Abbe klort ned en notis om en «brann uten sidestykke» i det nordøstre Minnesota. 5. oktober nådde brannene The Big Woods, skogbeltet som gikk gjennom det midtre og sørlige Minnesota på den tiden, for så å fortsette med stor fart mot øst.[2]. Hvorvidt de påvirket det som skjedde 8. oktober – ved direkte spredning eller ved at de skapte eller bidrog til vindøkning – er ikke kjent, bl.a. fordi disse områdene var tynt befolket. Flere steder hadde imidlertid storm 8. oktober eller umiddelbart før. Også Michigan hadde en sterk, varm og meget tørr sørvestlig vind da katastrofen inntraff – frisk bris til liten kuling de fleste steder da målingene ble gjort kl. 14 (Haines & Sando 1969) – men lokalt var vinden betydelig sterkere, iallfall om kvelden.

De viktigste branneneRediger

  • En utløper av Peshtigo-brannen. Denne trolig mest dødbringende av alle kjente skogbranner rammet hovedsakelig nabostaten Wisconsin, hvor den krevde 1200-2500 menneskeliv. Den krysset grenseelven Menominee, trolig ved 22-tiden 8. oktober. Deretter rykket den ca. 60 km nordøstover, for så å dø ut – antagelig fordi den ble kvalt av sin egen vind. Også på Michigan-siden ble flere bosettinger utslettet, og ca. 50 omkom her. Rundt Peshtigo-brannen dannet det seg et lavtrykk, en mesosyklon, med et vindsystem som påvirket vinden og trolig også flere av brannene langt utenfor det området som ble direkte berørt av selve brannen.
  • En skogbrann som kom sørfra mot Holland ved østbredden av Michigansjøen. Den nådde byen ved 14-tiden 8. oktober, drevet fremover av en økende sørvestvind. Innbyggerne klarte å holde ilden i sjakk ved bygrensen i mange timer, men måtte rømme byen da vinden i løpet av natten (iflg. historikeren Gerrit Van Schelven ved midnatt[3]) økte til storm, muligens orkan. 7/8 av byen ble lagt i aske.
  • En tilsvarende brann med omtrent samme forløp i Manistee lenger nord. Den nådde utkanten av byen ved nitiden om morgenen 8. oktober, men utpå ettermiddagen klarte brannvesenet – ved hjelp av byens eneste brannsprøyte – å stanse brannen etter at den hadde ødelagt to sagbruk. Etter hvert økte vinden og dreide fra sørvest til vest, og ca. kl. 2130 rykket brannen inn i byen igjen. Samtidig brøt brannsprøyten sammen, mens vinden stadig økte til den ved midnatt hadde en styrke «som en tornado». De fleste søkte tilflukt i sjøen, og mange kom seg vekk i båter. Ved hjelp av bøtter (som antagelig var produsert i Peshtigo) klarte innbyggerne å redde en mindre del av byen.[4] Brannene i Holland og Manistee krevde få menneskeliv (kanskje bare ett).
  • Branner langs en stor del av Michigansjøens østbredd (Haines & Sando 1969).
  • Port Huron-brannen (i USA kalt The Port Huron Fire), en av USAs største kjente skogbranner. Den raserte Port Huron, White Rock og til sammen ca. 4850 km² lengst øst i delstaten. Områdene var stort sett tynt befolket. Det (og antagelig Port Hurons nærhet til sjøen) forklarer hvorfor brannen krevde «bare» ca. 50 menneskeliv. Etter denne brannen ble døde (men ikke fullstendig utbrente) trær stående eller liggende, sammen med mengder av hogstavfall (termitter, som raskt bryter ned dødt tre, finnes ikke eller har iallfall liten betydning så langt nord i USA). Dette gav næring til en enda mer dødbringende brann i 1881.
  • Branner som rammet store områder mellom Flint i sør og Alpena ved Huronsjøens vestbredd i nord.
  • Branner rundt delstatshovedstaden Lansing, som imidlertid ble spart.

Hvorfor?Rediger

Opplagte årsaker til brannenes voldsomhet var langvarig tørke, vind, trehusbebyggelse og store mengder tørt hogstavfall som dekket veldige områder (Haines & Sando 1969); brannene i Michigan var typiske etterhogst-branner[5].

Men disse faktorene alene forklarer ikke hvorfor de voldsomste brannene – både i Michigan, Wisconsin og Illinois – brøt ut eller slo til i løpet av få timer sent på kveld 8. oktober eller den påfølgende natt. Tørken hadde jo vart i månedsvis, til dels også med sterk vind, attpå til med mange branner – uten at det fikk slike konsekvenser.

Dette sammentreffet gav alt i samtiden grobunn for spekulasjoner i både naturlige og overnaturlige årsaker (Lapham 1873). En slik hypotese hevder at brannene var forårsaket av rester fra Bielas komet, som sendte et regn av glohete meteoritter over Midtvesten den kvelden og natten (Waskin 1985). Det er også hevdet at brannene skyldtes spredning fra Peshtigo-brannen eller Chicagos brann. Begge deler kan avvises bl.a. fordi flere av de katastrofale brannene var gamle branner som hadde oppstått før den skjebnesvangre kvelden, og før Peshtigo-brannen eller Chicagos brann brøt ut. Og selv om Peshtigo-brannen trolig kunne gjøre sprang på 15-20 km, kan ingen kjent spredningsmekanisme forklare hvordan den kunne spre seg opptil 600 km østover på et par timer. Tilhengerne av komet-teorien har imidlertid fremholdt at meteorittene kan ha inneholdt gasser, f.eks. metan (CH4), som eksploderte og dermed satte fart i de gamle brannene[6]. Under Peshtigo-brannen forekom voldsomme gasseksplosjoner, men disse er tilskrevet metanholdige gasser som sivet opp fra de tørrlagte myrene da temperaturen steg i timene før brannen.

Sannsynlige forklaringerRediger

  • Værutviklingen 6.-8. oktober regnes som en sikker bidragsyter til katastrofene. Temperaturen steg i hele området, f.eks. fra 12 ºC den 6. til 27 ºC den 8. oktober kl. 14 i Chicago. Samtidig ble den relative luftfuktigheten svært lav, 24 % i Chicago 8. oktober. Vinden økte også, trolig til frisk bris eller liten kuling de fleste steder i området kl. 14 (Haines & Sando 1969). Om kvelden og natten hadde flere steder sterk kuling eller mer. Værutviklingen skyldes at en bakkenær jetstrøm brakte meget varm og tørr luft fra prærien i sørvest inn over området. Den var i sin tur forårsaket av trykkforskjellene mellom et lavtrykk som nærmet seg fra nordvest og et høytrykk over øststatene, med en rygg over Ohio. (Haines & Sando 1969)
  • Branner i omegnen forsterket vinden lokalt, eller fikk den til å skifte retning. Nord for Peshtigo-brannen dreide vinden østlig, mot den alminnelige sørvestlige vindretning – mens sørvesten i f.eks. Manistee og Holland later til å ha økt mer enn ellers. Begge deler kan forklares ved at det dannet seg et lokalt lavtrykk, en mesosyklon, rundt denne ekstremt voldsomme ildstormen.

ReferanserRediger

  1. ^ Haines & Sando, s. 2
  2. ^ Gess & Lutz 2002, s. 90
  3. ^ http://lcweb2.loc.gov/ammem/today/oct08.html
  4. ^ The Great Fire Of 1871 [The Manistee Fire]. Excerpts from The Salt City of the Inland Seas. Anniversary Number of the Manistee Daily News, mai 1899.
  5. ^ Major Post-Logging Fires In Michigan: the 1800's (forf. ikke angitt); http://www.geo.msu.edu/geogmich/fires.html
  6. ^ Robert Wood (3. februar 2004): «Did Biela's Comet Cause the Chicago and Midwest Fires?» (PDF). American Institute of Aeronautics and Astronautics; «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. mars 2009. Besøkt 31. mai 2012. .

KilderRediger

  • Betty Sodders: Michigan on Fire. Thunder Bay Press, 1997, U.S.A.
  • D.A.Haines og R.W.Sando 1969: Climatic Conditions Preceding Historically Great Fires in the North Central Region, U.S.D.A. Forest Service Research Paper NC-34; http://www.ncrs.fs.fed.us/pubs/rp/rp_nc034.pdf.
  • Denise Gess & William Lutz: Firestorm at Peshtigo: A Town, Its People, and the Deadliest Fire in American History (ISBN 978-0805072938).
  • Mel Waskin 1985: Mrs. O'Leary's Comet: Cosmic Causes of the Great Chicago Fire. Chicago, IL: Academy Chicago Publishers, 1985.