Boyabat
Boyabat er en by og et distrikt i provinsen Sinop i Svartehavsregionen i Tyrkia. Byen ligger i Gökırmakdalen, 100 km sør for Sinop over fjellkjeden som ligger langs kysten av Svartehavet. Byen er et handelssenter for over hundre landsbyer i området. Jordbruk, dyrehold og skogbruk preger livet. Boyabat er kjent for sin ris. Av industri finnes det fabrikker for produksjon av teglstein, keramikk, ris, og lær.
| Boyabat | |||
|---|---|---|---|
 Festningen over Boyabat by | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Provins | Sinop | ||
| Postnummer | 57200 | ||
| Areal | 1 568 km² | ||
| Befolkning – Totalt – Metropol | 43 139 (2012 [1]) 26 586 | ||
| Bef.tetthet | 27,51 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 330 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Boyabat Boyabat (Tyrkia) | |||
 Boyabat 41°28′08″N 34°46′00″Ø | |||
Severdigheter rediger
Byen har mange karakteristiske gamle hus. Bysenteret ligger nedenfor en gammel festning på toppen av en høyde i massiv fjell, som er skåret i to av en liten elv (Gazideresi eller Kazdere, som renner inn i Gökırmak) med vertikale fjellvegg på begge sider. Et vindu på fjellveggen på festningssiden lyser opp en tunnel ned til et underjordisk tunnelkompleks (by?) fra romertiden.
Historie rediger
Byen lå først innenfor murene til den 2 600 år gamle festningen, deretter nedenfor ved elvebredden. Gjennom historien har byen tilhørt, Hettitriket, Paflagonia, Lydia, Persia, Makedonia, Roma, Bysants, Danishmenderne, Seldsjukkene, Isfendiyarerne, og Det osmanske rike. Byens navn «Boy-abad» kan opprinnelig ha betydd grenseby i Seldsjukk-tiden. Tidligere kan det ha hatt navn som Germanikopolis. I området har det ikke vært krigshandlinger i ca. 500 år.
Kultur rediger
Det holdes bazar i hele sentrum på mandager, for da kommer folk fra landsbyene. De andre dagene er bazaren mye mindre og holdes i eget torv i sentrum. En slags ukeslang høstfestival (panayır) starter litt utenfor sentrum den andre onsdagen i oktober hvert år.
Boyabat har mange gamle hus som er gode eksempler på tradisjonell arkitektur. Håndvevde hodetørkler "pıta" som benyttes av damene i selve byen har grafikk som er håndtrykt ved hjelp av tradisjonelle treblokker, mens damene fra landsbygden foretrekker "cember" som har dekorasjoner håndinnvevd, i egne vevstol.
Davul og zurna musikk er uunngåelig i bryllup. De leder gjerne bærere som leverer bryllupsgaver til bryllupshuset. Ved ankomst danser gjerne trommespilleren i spesielle tradisjonelle drakt en trommedans til zurna musikk.[2]
En kjent lokal delikatesse er helgrillet lammekebab, som det finnes egne restauranter for.[3]
Landsbybryllup og byens årlige handelsfest "Panayır" inkluderer også en bryttekonkurranse som holdes under kontinuerlig episke "köroğlu" melodier (typisk i haltende fem åttendedels rytme) i bakgrunn.[4]
Reise til og fra rediger
Reiser til og fra Boyabat skjer hovedsakelig over landeveien langs Gökırmakdalen. En busstasjon i sentrum har stoppested og billettkontorer for flere private busselskaper med daglige turer til større byer i Tyrkia. Veien over fjellet til Sinop på svartehavskysten unngår vær og vind på fjelltoppen takket være en tunnel. Veien til Samsun passerer forbi to av fire store vannkraftdammene i nærheten over Kızılırmak, som er Tyrkias lengste elv; Gökırmak renner inn i Kızılırmak mellom disse to dammene.
Referanser rediger
- ^ Tyrkisk institutt for statistikk
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=b-3smWjw-GQ Doble trommespillere i tradisjonelle drakt akkompagnert av zurna musikk gjennomfører trommedans til "Sepetçioğlu" melodi av Boyabat-Kastamonu
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=niaexdJWgRk Helgrillet lam kebab
- ^ http://www.youtube.com/watch?v=7qy6a20JCcE Episk Köroğlu melodi med davul og zurna i bakgrunn
