Skadeserstatningsstudiestipendprogrammet etter bokseropprøret

Skadeserstatningsstudiestipendprogrammet etter bokseropprøret (kinesisk: 庚子賠款獎學金; pinyin: Gēngzǐ Péikuǎn Jiǎngxuéjīn, engelsk: Boxer Indemnity Scholarship Program) var et studistipendprogram som ble finansiert fra den skadeserstatning som Kina betalte til USA etter Bokseropprøret. Det gav mulighet for kinesiske studenter å studere i USA.

Den første gruppen stipendiater i 1909. Republikken Kinas senere president, Zhou Ziqi, i midten i første rekke.

Etter Bokseropprøret ble det beseirede Qing-dynastiet pålagt å betale krigserstatninger på 450 millioner tael av fint sølv (på den tiden verdt ca 67,5 millioner pund eller 333 millioner US-dollar) med en rente på 4% per år i 39 år, og måtte til slutt betale hele 982 238 150 tael (ca 34 683 tonn sølv) for de tap som ble påført Åttenasjonsalliansen, der USAs andel var 7,32%, den russiske 28,97%, den tyske 20,02%, den franske 15,75%, den britiske 11,25%, den japanske 7,73%, den italienske 7,32%, den belgiske 1,89%, den østerriksk-ungarske 0,89%, den nederlandske 0,17%, og den spanske, portugisiske, svenske og norske 0,025% hver.

Da Liang Cheng, Qing-dynastiets representant i USA, fikk kjennskap til at vilkårene i Bokserprotokollen tildelte USA mer penger enn de opprinnelig hadde krevd, innledet han en kampanje for å presse USA til å tilbakebetale det mellomliggende til Kina. Etter flere år bestemtee Theodore Roosevelt-administrasjonen i juni 1907 at men skulle benytte mellombeløpet til et stipendprogram for å gi kinesiske studenter mulighet til å studere i USA.

Mellom 1909 og 1929 kunne om lag 1300 elever studere gjennom programmet. En del av pengene gikk til å starte en skole i Beijing i 1911 for å forberede elevene. Da så Tsinghua var blitt en ordentlig høgskole i 1929, ble stipendprogrammet åpnet for alle kandidater. Totalt fem grupper ble utdannet i USA innen den japanske invasjonen av Kina i 1937.

Et antall fremstående kinesere og kinesisk-amerikanere dro nytte av stipendprogrammet, som filosofen Hu Shih, Nobelpristageren i fysikk Chen Ning Yang, matematikeren Kai Lai Chung, lingvisten Yuen Ren Chao, pedagogen Kuo Ping-Wen og rakettforskeren Qian Xuesen. Stipendene fungerte som en modell for Fulbright-programmets stipendier for internasjonale utvekslingsprogram innen utdannelsesvesenet. Storbritannia, Frankrike og Japan innførte senere lignende programmer for kinesiske studenter.

Eksterne lenker rediger