Boris Kaufman

Boris Kaufman
Født24. august 1903[1]Rediger på Wikidata
BiałystokRediger på Wikidata
Død24. juni 1980[2][3][1]Rediger på Wikidata (76 år)
New York[4]Rediger på Wikidata
Søsken Mikhail Kaufman, Dziga VertovRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmfotograf, manusforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA, Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen, FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Academy Award for Best Cinematography, Black-and-WhiteRediger på Wikidata

Boris Abelevich Kaufman (russisk: Борис Абелевич Кауфман, født 24. august 1906 i Białystok, død 24. juni 1980 i New York City) var en russisk-fransk-amerikansk filmfotograf.

BiografiRediger

Familie og oppvekstRediger

Kaufman ble født i Białystok i Polen. Han hadde to eldre brødre, Dziga Vertov (Denis Kaufman) og Mikhail Kaufman som begge ble filmregissører og forgrunnsfigurer i den unge sovjetiske filmkunsten.[trenger referanse] Han ble født inn i en familie med jødiske intellektuelle på den tiden Kongress-Polen var en del av Det russiske imperiet. I forbindelse med utbruddet av første verdenskrig flyttet han og familien til Moskva, og hans bror Dziga Vertov begynte på en skole i St. Petersburg. Etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble Polen en selvstendig republikk, og Boris flyttet dit med sine foreldre. Mikhail og Denis ble i Sovjetunionen hvor de ble kjente sovjetiske filmskapere som produserte avantgarde- og propagandafilmer.[trenger referanse] Som følge av den polsk-sovjetiske krig ble Boris sendt til Paris av sine foreldre for å få undervisning.

Paris og CanadaRediger

Etter fullført eksamen ved universitetet i Paris slo Kaufman seg ned i Paris som filmfotograf i 1927. De tre brødrene holdt siden kontakt hovedsakelig i form av brev. Vertov besøkte Boris i Paris to ganger, i 1929 og 1931. I Paris ble han engasjert av Jean Vigo, og var fotograf på filmene Zéro de conduite (Null i oppførsel, 1933) og L' Atalante (1934). Etter at Kaufmans foreldre døde tok broen Mikhail et faderlig ansvar for Boris.[trenger referanse] Han skrev til han regelmessig og informerte han om sitt filmarbeid. Selv om brødrene aldri møttes igjen etter 1917, holdt de kontakten via brev gjennom hele livet. Da Vigo døde 5. oktober 1934 endte deres store samarbeid med filmen de hadde startet mede filmen A Propos de Nice (1930). Under andre verdenskrig tjenestegjorde Kaufman i den franske hæren mot Nazityskland, og flyktet til Canada da Frankrike tapte.[trenger referanse] Der ble han leid inn av John Grierson for å filme for National Film Board of Canada.[trenger referanse]

USARediger

I 1942 flyttet Kaufman til USA, hvor han etter hvert fikk statsborgerskap. Der arbeidet han de første årene hovedsakelig med dokumentar- og reportasjefilmer. Han ble i 1954 hyret av Elia Kazan til Storbyhavnen, og ble tildelt en av filmens åtte Oscar-priser for sitt kameraarbeid. Etter hvert ble Kaufman Sidney Lumets faste fotograf, og filmet bl.a. i filmene 12 edsvorne menn (1957), Lang dags ferd mot natt (1962) og Pantelåneren (1965). Alle filmene var i svart-hvitt. Han ble i 1965 også valgt til å filme Buster Keaton i han siste opptreden, kortfilmen Film. Boris Kaufman ble pensjonist i 1970 og døde i New York i 1980.

PriserRediger

Oscar (1954) & Golden Globe (1955) for Storbyhavnen; Oscar-nominasjon (1956) for Baby Doll.

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Boris Kaufman, 8990379
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. aug. 2015, 138411948
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14063733k
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Eksterne lenkerRediger