Bordvannvegen i Lom
Bordvannveien i Lom, eller Bordvassvegen, er et kanalsystem for vanning av åkrer, hovedsakelig til korndyrking. Slike systemer med kanaler og vannrenner var vanlig i Ottadalsbygdene på 17- og 1800-tallet, og var en forutsetning for gode kornavlinger. Årsnedbøren er mange steder bare 300 mm. Gje Vårherre sol, ska oss sjølve skaffe væte, sa folk i Ottadalen.
Vannveiene ble anlagt fra kanten av isbreene i fjellet fram til åkrene. Det kunne også bygges små demninger foran brekanten. Lengden vannet ble ført fram kunne variere. Den korteste er bare 300 m, den lengste er 20 km.
68 anlegg av denne typen er registrert i Lom.
Vannrenner, hogd ut av tømmerstokker, var det tekniske grunnlaget for de første vannveiene av denne type.
Bordvassvegen er ett av disse anleggene, og en av de som var lengst i bruk. Den skulle skaffe vann til ni gårder ved Bøvra, fra Aukrust til Andvord. Det er bevart en kontrakt med Peder Dagsgardsøygard, også kalt Vass-Per, fra 1833 som forteller om byggeplanene.
Bordvassvegen begynner høyt oppe i fjellet under Lomseggen, 1450 moh., og ender på gården Andvord, 450 moh. Bordvannveien var i bruk helt frem til 1986. I dag brukes stien langs vannveien som tursti.[1]
Referanser rediger
- ^ «Bordvassvegen: fottur i Lom nasjonalparklandsby». UT.no. 2019. Besøkt 22. januar 2019.
Litteratur rediger
Elling Alsvik: Vatning i Lom og Skjåk. Magistergradsavhandling i etnologi ved Universitetet i Oslo. Oslo 1970.