Bombeangrepet i Drammen 1997
4. juni 1997 eksploderte en bombe i Drammen. Angrepet var rettet mot motorsykkelklubben Bandidos' hovedkvarter. Bygget hvor hovedkvarteret brant og raste sammen. En tilfeldig forbipasserende kvinne ble drept i eksplosjonen. Fem personer ble dømt for mordbrann, og syv dømt til totalt 450 millioner kroner i erstatning.
| Bombeangrepet i Drammen 1997 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Konnerudgata 27, Drammen | ||
| Dato | 4. juni 1997 23.44 | ||
| Angrepsmetode | Bilbombe | ||
| Antall døde | 1 | ||
| Antall skadde | 22 | ||
 Bombeangrepet i Drammen 1997 59°44′18″N 10°11′39″Ø | |||
Bakgrunn rediger
Utdypende artikkel: Den store nordiske MC-krigen
Angrepet var en del av den store nordiske MC-krigen, og medlemmer av klubben Hells Angels skulle gi den rivaliserende klubben Bandidos «en støkk i livet». Bandidos hadde flyttet hovedkvarteret sitt fra Oslo til Konnerudgata i Drammen i oktober året før.[1] Hells Angels-sjefen Torkjell Alsaker ga ordre om angrepet, som ble utført av klubben Screwdrivers MC på Hamar, senere en del av Hells Angels.[2]
Eksplosjonen rediger
Det ble brukt mellom 30 og 50 kg sprengstoff av en blanding av diesel og kunstgjødsel, og en hjemmelaget lunte. Den ble plassert i en Volkswagen Transporter 1981-modell. John Gerhard Berg fortalte i et politiavhør at det var han som fikk oppdraget av HA-sjefen. Dagen før angrepet kjørte han bilen fra Hamar til Drammen langs en vei hvor det ikke fantes overvåkingskameraer. Før eksplosjonen tok han på seg en sort parykk og andre klær han kunne kaste. Så ble lunta tent og Berg kjørte bilen inn i portrommet i Bandidos-bygget. Han tok ned en sykkel som hang på bilen og flyktet idet bomben sprang kl 23.44.[2]
Bomben var kraftigere enn planlagt, muligens på grunn av at det ble brukt for lite grus over sprengstoffet.[3] Etter selve eksplosjonen smalt det på ny to ganger før hele bygget raste sammen i en stor brann.[4] Tre mennesker kom krypende ut av bygget.[3] Sjokkbølgene kunne merkes 500–600 meter unna eksplosjonsstedet. Totalt 22 personer ble fraktet til sykehus.[4] Ved Drammen sykehus ble det slått full krisealarm og opprettet katastrofeberedskap. Det hadde ikke skjedd tidligere utenom øvelser.[1]
Fabrikken til Drammens Is ble hardt skadet i eksplosjonen som nærmeste nabo. Toppetasjen ble totalskadet, samt et emballasjelager. Uansett ble produksjonen senere flyttet og videresolgt, før selskapet ble lagt ned senere.
Rettssakene rediger
Tingretten rediger
Det tok fire og et halvt år fra angrepet til etterforskningen var ferdig. Syv personer, alle tilknyttet Hells Angels, ble tiltalt for angrepet. 10. juni 2002 falt dommen i Drammen tingrett. Mens Torkjell Alsaker ble frikjent ble John Gerhard Berg dømt til ti års fengsel for mordbrann og grovt skadeverk. To andre, blant andre Kai Mosether, ble også dømt for både mordbrann, den andre også for grovt skadeverk, med henholdsvis fem og åtte år fengsel. Mosether kjørte fluktbilen fra Drammen. Han fikk størst strafferabatt etter å ha tilstått og hjulpet til med etterforskning og oppklaring. Tre andre ble frikjent for mordbrann, men dømt til tre år fengsel hver for grovt skadeverk. Selv om Alsaker ble frikjent fant retten det overveiende sannsynlig at han hadde gitt ordren. Han ble dermed stilt solidarisk ansvarlig for erstatningen med de andre domfelte. Påtalemyndighetens påstand var fra syv til tolv års fengsel, 16 år for Alsaker, og hele erstatningsbeløpet på 290 millioner kroner. De seks dømte ble også idømt 120 000 kroner i erstatning til enkemannen etter den drepte.[5]
Alle syv ble tilsammen idømt 13,6 millioner kroner i erstatninger. Det tilsvarte rundt fem prosent av de faktiske økonomiske skadene på omgivelsene. Forsikringsselskaper og politiet hadde allerede tatt beslag i eiendeler, eiendom, båter og biler for 5,5 millioner kroner, det meste ført i Alsakers samboers navn.[5]
Fem av de seks dømte anket saken videre til lagmannsretten. Mosether godtok dommen.[6]
Påtalemyndigheten anket på sin side frifinnelsen av Alsaker, samt at de tre øvrige ble frikjent for mordbrann. Statsadvokaten anket også erstatningsspørsmålet.[7]
Lagmannsretten rediger
20. mars 2003 kjente Borgarting lagmannsrett alle de fem mennene skyldig etter mordbrannparagrafen.[8] Aktor nedla påstand om syv til seksten år fengsel for de fem.[9] Alsaker ble dømt til 16 års fengsel for medvirkning.[10] De tre som i tingretten ble dømt til tre år fengsel fikk i lagmannsretten seks år. Den siste som ble dømt i åtte år for både mordbrann og grovt skadeverk fikk straffeutmålingen økt til tolv år.[11]
Alle fem anket til høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil etter at et av jurymedlemmene måtte fratre da hun en gang tidligere hadde vitnet i varetekstssaken mot en av de dømte.[9] Anken ble enstemmig avvist av Høyesterett.[12]
Forsikringsselskapet gikk til sak for å få omgjort erstatningsbeslutningen fra tingretten. Der ble de dømt til å betale 13,5 millioner kroner. Borgarting lagmannsrett fjernet erstatningslettelsen i en dom 26. oktober 2004. Der ble de syv dømt til å betale hele erstatningen på 290 millioner kroner, inkludert renter, totalt omtrent 450 millioner kroner.[13] Retten mente det var usannsynlig at mennene noen gang kunne innfri kravet og så også hvilke konsekvenser det fikk for dem, men mente det ikke var grunnlag for lettelse.[14]
Referanser rediger
- ^ a b «Innenriks: En drept i bombeeksplosjon». tux1.aftenposten.no. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ a b «Slik sprengte de Drammen». VG. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ a b «Skrekk-natten». VG. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ a b Sætran; Arnseth (5. juni 1997). «Kripos frykter Bandidos-hevn». Aftenposten. s. 3.
- ^ a b Jonassen, Arild M.; Torgersen, Hans O. (11. juni 2002). «HA-leder ble frikjent». Aftenposten. s. 4.
- ^ Jonassen, Arild M. (25. juni 2002). ««Rotta»-anke avgjøres fredag». Aftenposten. s. 3.
- ^ Jonassen, Arild M. (29. juni 2002). «Anker frifinnelse i bombesaken». Aftenposten. s. 24.
- ^ Bøhm-Pedersen, Karin (21. mars 2003). «Fem dømt for MC-bombe». Aftenposten. s. 7.
- ^ a b «Krever 16 år i MC-bombesaken». Aftenposten. 23. mars 2003. s. 6.
- ^ Sætran, Frode (24. mars 2003). ««Rotta» fikk 16 års fengsel». Aftenposten. s. 15.
- ^ Nikolaisen, Per-Ivar (25. mars 2003). «Rettstabbe kan gi bombedømte ny mulighet». Aftenposten. s. 8.
- ^ «Hells Angels fikk ikke medhold i Høyesterett». Aftenposten. NTB. 27. september 2003. s. 24.
- ^ Jonassen, Arild M. (27. oktober 2004). «Krever 450 mill. av bombemenn». Aftenposten. s. 5.
- ^ «Bombedømte må betale 450 millioner». VG. Besøkt 6. desember 2016.