Åpne hovedmenyen
Toppen av en drikkeboks med dratapp.

En drikkeboks er en standardisert gjenbrukbar boks, fremstilt av aluminium eller stål, til å inneholde drikkevarer. Den kan inneholde for eksempel øl, vinmineralvann, energidrikk eller cider, og forekommer i flere ulike størrelser, vanligvis mellom 20 og 100 centiliter. Når innholdet er drukket kan den tomme boksen leveres til gjenbruk, og i noen land gjøres dette via et pantsystem, hvor drikkeboksen leveres i en panteautomat.

HistorieRediger

I 1930-årene besluttet man å tappe øl i bokser etter å ha hatt stor suksess med å lagre mat på denne måten. Man begynte kort etter også å bruke det til brus, men da drikkevarene begynte å få en metallisk smak, begynte man blant annet å putte et tynt lag plast på innsiden.

I starten ble øl og brus tappet i bokser lik dem man for eksempel får tomatpuré i idag; man måtte altså bruke en boksåpner for å åpne boksen. Et par år senere utviklet man den såkalte «cone top», som var en boks man åpnet med en flaskeåpner liksom en glassflaske. Cone tops var ikke i nærheten så populære som de klassiske boksene, men eksisterte inntil de sene 1950-årene.

Bokser ble ikke riktig populære i starten. Selv om man prøvde, kunne man ikke få den metalliske smaken til å forsvinne. Men man gav ikke opp. Det var mange gode sider ved bokser. De fylte og veide ikke så mye som glassflasker, så de var lettere å transportere til butikkene. Forbrukerne nøt også å ikke skulle betale pant for boksen (i starten måtte man ikke betale pant for bokser).

Først i 1959 fikk Ermal Fraze en idé som betød at man nå ikke lenger behøvde noe verktøy for å åpne en boks. Han oppfant en åpningsmekanisme hvor man skulle dra i et stykke metall som så rev et hull av der man kunne drikke.

Det ble dog et stort problem at man kastet det avrevne metallet på bakken eller i en søppelkasse. Hvis man kastet det på bakken, forsøplet den gaten og i begge tilfeller kastet man bort store mengder aluminium som ikke kunne bli gjenbrukt da det ikke avlevert med resten av boksen.

Et stykke inn i 1970-årene løste Daniel F. Cudzik dette problemet, da han oppfant den åpningsmekanismen som er kjent idag, dratappen, hvor alt metallet blir på boksen og dermed blir gjenbrukt.