Blåis er en betegnelse på den nedre delen av en isbre, der snøen smelter om sommeren og overflaten består av is. Blåis oppstår når snøen daler ned på en isbre og blir presset sammen av sin egen tyngde, slik at snøen etter hvert også blir en del av breen som bukter seg nedover mot et vann, hav eller elv. Når breen flytter på seg, blir luftbobler som er fanget i isen presset ut og størrelsen på iskrystallene øker, slik at isen blir klar. For turgåere og klatrere er den hardpakkede blåisen vanligvis lettere å klatre opp og ned og vandre på, siden den er tryggere og sterkere enn vanlig hvit is.[1]

Et isfjell med blåis i JökulsárlónIsland

I enkelte områder har jordskjelv hevet blåisen over bakkenivå og skapt formasjoner som minner om store frosne bølger.

Den blå fargen på isen blir iblant feilaktig tilskrevet Rayleigh-spredning. I stedet er isen blå av samme årsak som at vann er blått, det vil si som følge av en overtone av en strekk i de polare kovalente oksygen-hydrogen-bindingene (O-H-strekk) i vann som absorberer lys i den røde enden av det synlige spekteret.[2]

Rullebaner i Antarktis rediger

Blåisen kommer frem i områder av Antarktis der det ikke er noen netto pålagring eller netto avsmelting av snø. Dette omfatter også områder der snøfall blir motvirket av sublimasjon eller andre tap. Disse områdene har vært brukt som rullebaner på grunn av den harde, stabile overflaten, som er egnet til fly utstyrt med hjul istedenfor ski. Eksempler på slike flystriper er Wilkins Runway, Novolazarevskaja og Patriot Hills Base Camp.

Referanser rediger

  1. ^ «The 'frozen wave': Stunning 50ft blue ice monolith captured in the Antarctic» (engelsk). Daily Mail. 26. november 2012. Besøkt 1. mai 2014. 
  2. ^ Braun, Charles L.; Smirnov, Sergei N. (august 1993). «Why Is Water Blue?». J. Chem. Edu., 1993, 70(8), 612 (engelsk). Dartmouth College. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. desember 2013. «Water owes its intrinsic blueness to selective absorption in the red part of its visible spectrum. The absorbed photons promote transitions to high overtone and combination states of the nuclear motions of the molecule, i.e. to highly excited vibrations. To our knowledge the intrinsic blueness of water is the only example from nature in which color originates from vibrational transitions.»  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2019. Besøkt 1. mai 2014. 

Eksterne lenker rediger