Bjugn prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Fosen prosti. Det omfattet sogn i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Bjugn kirke.

Bjugn kirke

Bjugns kirkesogn er nå en del av Ørland kirkelige fellesråd, og en del av Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Bjúgnar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Bjugn antas å være lagt under Ørland i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 inngikk Bjugn og Stjørna i Ørland hovedsogn, mens Nes var anneks til Ørland prestegjeld, og Jøssund kirke anneks til Åfjord prestegjeld.[4]

Ved åpent brev 31. januar 1633 ble det tillatt å bygge kirke i Bjugn. Det var en benådningskirke for sildefiskerne, og kirken fikk ikke status som sognekirke før ved delingen av Ørland prestegjeld. Ved kgl.res. av 21. juli 1852 ble Bjugn og Stjørna i hovedsognet og Nes sogn i Ørland utskilt som Bjugn prestegjeld, med Bjugn som hovedsogn og Nes og Stjørna som annekssogn. Det ble tillatt å bygge kirke for Stjørna på gården Heggvik. Delingen skulle tre i kraft når Stjørna (og Værnes) kirke var ferdig. Ved kgl.res. av 15. januar 1876 ble det tillatt å bygge ny kirke for Nes sogn på Hellemsflotten. Den gamle kirken på Nes ble solgt til Austefjorden i Volda. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 8. september 1966 ble det bestemt at Jøssund sogn i Åfjord prestegjeld skulle overføres til Bjugn, gjeldende fra 1. januar 1967.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[6]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[7]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 33. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 110. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.