Bjørnsmartnan

Bjørnsmartnan eller Bjørnsmarkedet var et årlig marked på strandstedet Bjørn, beliggende sørøst på øya Dønna på Helgeland. Markedet var i en periode landets nest største, etter Grundsetmartnan. Funn av mynter fra Sverige og Russland indikerer at her kan ha vært handelsaktivitet allerede på 1500-tallet, og kanskje også enda tidligere. I 1754 ble martnan offisielt etablert gjennom Kongelig resolusjon, for å overta etter Tjøtta-martnan som inntil da hadde vært det lovlige sted for markedsaktiviteter.

Bjørn ligger ved skipsleia mellom to store fjorder, Ranfjorden og Vefsnfjorden, og med en folkerik skjærgård i Dønna og Herøy.

I dag en halvtimes sjøtur unna Sandnessjøen. Bilferga Møysalen er dekorert med gamle fotografier fra Bjørnsmartnan.

Markedet

Etter en storhetsperiode rundt 1870, med meget godt fiske i området, stor optimisme lokalt, ble martnan nedlagt i 1882, og etter at en stor brann i 1889 tok halvparten av stedets bebyggelse, var martnan lenge redusert til en årlig handelsfest. I 1981 ble den formelt gjenopptatt, og arrangeres hvert annet år i samarbeid med Petter Dass-dagene på naboøya Alsten.

Opptil 3000 mennesker besøkte markedet hvert år. For folk på Helgeland var Bjørnsmartnan årets store sommerfest, særlig for ungdommene. Jenter som festet seg til tjeneste kunne betinge seg en "markedstur".

Bjørnsmartan begynte første tirsdag i juli og skulle vare tre dager. Folk fra hele regionen møttes. De første møtte opp allerede før helgen. Tirsdag var den store markedsdagen, torsdag var bare noen etternølere igjen.

Menneskene og varene

Ranværingene og vefsningene kom gjerne først, med store slep av nybygde båter som skulle selges, og båttene var lastet med alle slags varer av tre og skogsprodukter, bl.a. never til taktekking og tjære til preparering av hus og båter. Båthandelen foregikk gjerne i forkant av selve markedsdagene. De beste båtene var mest ettertraktet og ble solgt først.

Folk fra øyene hadde med seg sild og saltfisk, fugleegg, fjær og dun, rav og rekling.

Det kom også folk langveis fra langs kysten, romsdøler med ferdigsydde klær, og noen ganger rogalendinger med keramikk, "krustøyjekter". Noen handelsmenn fra byene hadde buer på stedet.

Folk som besøkte markedet kjøpte gjerne større kvanta av varer til husholdningen hjemme: Kaffe, sukker, tobakk, mel, tøyer osv. I markedets storhetstid var melet pakket i tønner, ikke i sekker slik det ble tidlig på 1900-tallet.

Underholdning

På et marked var det underholdning. I markedsgata var det gjøglere, og et sted var det karusell. Det var danselokale med musikk fra positiv, det var kafeer og utsalg av brennevin, vin og øl. Politiet hadde sitt arrrestlokale. Det var også bedehus og et par bokhandlere.

Møteplass

Bjørnsmartnan var et sted folk møttes. Her ble inngått avtaler. Helgelandske DS ble etablert her i 1867, og i årene som fulgte hadde selskapets styre sine møter her. Proprietærene møtte fram for å få sin landskyld, og sorenskriver og fogd holdt ting.

Mange overnattet under hvelvede båter og telt av seil, tjeld. Hundrevis av disse sto side om side langs hele stranda nedenfor markedsplassen.