«Bjørkens vise» er skrevet av Zacharias Topelius (1818–1898) i 1853, under den fulle tittelen «Bjørken som berettet hva som hendte i måneskinnet». Sangen skrev han i Ruovesi i Finland. Topelius, som i enkelte trykk står som Cacarias med bokstaven C i stedet for Z, var redaktør i den finske avisa «Helsingfors Tidningar», og senere professor i historie ved Helsingfors universitet fra 1854-1878. Komponisten og politikeren G. A. Raab (1844–1914) satte melodi til visa noen år senere, og etter at den kjente sangeren August Westling tok den med i sitt repertoar i 1892, ble den kjent over hele Norden. Topelius var en produktiv herre og skrev prosa, barnebøker, og holdt en mengde foredrag. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 9 med Rita Engebretsen.

Teksten rediger

  1. Ved det klare vann på en stille strand
    sang en bjørk iblant sine vakre viser,
    og jeg hørte da jeg ved bjørken sto
    og en gang så sang den så.
  2. Akk jeg vet jeg vet mang en hemmelighet
    mange piker gråt under mine grener,
    mange gutter med gjorde også det,
    det har ingen andre sett.
  3. Månen skinte ned på min grønne gren
    og så kom der en som skar navn i barken.
    Og det var blott ett og han kysset det,
    det har ingen andre sett.
  4. Neste kveld så kom der en jente som
    så seg hurtig om og skar navn i barken.
    Og det var blott ett og hun kysset det,
    det har ingen andre sett.
  5. Neste kveld igjen under fullmånen
    kom der atter en og så kom den andre.
    Risset inn sitt savn under vennens navn
    i min stammes hvite favn.
  6. Siden hendte det som så ofte skjer
    det ble slutt med dem, de rørte aldri ved meg mer.
    Lille venn hvor lett hender ikke det,
    det har ingen andre sett.
  7. Det er høst igjen, over løv og gren
    faller sneen lett, skogen går til hvile.
    Men til neste år blir det atter vår,
    da kommer andre hit igjen.