Saare-Lääne bispedømme

romersk-katolsk bispedømme i Øsel i middelalderen
(Omdirigert fra «Bispedømmet Ösel-Wiek»)

Saare-Lääne eller Ösel-Wiek bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet utgjorde den vestlige tredjedelen av dagens Estland med bl.a. øyene Saaremaa (dansk og norsk Øsel, tysk og svensk Ösel), Hiiumaa (Dagö) og festlandsområdet Läänemaa (Wiek).

Saare-Lääne bispedømme
Saare-Lääne piiskopkond (estisk)
Bistum Ösel-Wiek (tysk)
Ecclesia Osiliensis (latin)
Bispeborgen i Haapsalu
Kirkeromersk-katolsk
Land:Ordensstaten Ordensstaten
KirkeprovinsRīga
BispeseteHaapsalu m.fl.
Opprettet1211
Opphevet1559/1572
Beliggenhet på kart
Saare-Lääne bispedømmes beliggenhet i De tyske riddernes ordensstat (skraverte områder var i ordenens verdslige besittelse)
Saare-Lääne bispedømmes beliggenhet i De tyske riddernes ordensstat (skraverte områder var i ordenens verdslige besittelse)
Saare-Lääne bispedømmes beliggenhet i De tyske riddernes ordensstat (skraverte områder var i ordenens verdslige besittelse)

Ofte nevnes en Gottfried (latin Gedefricus) i 1228 som første biskop av Ösel-Wiek med sete i Lihula (tysk Leal). Det er imidlertid allerede for perioden 1211 til 1224 nevnt to biskoper av Lihula: Dietrich/Theodorich (1211–1219) og den senere første biskopen av Tartu, Hermann von Buxhoeveden (1220–1224).

Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over mesteparten av territoriet sitt (7600 km²). I 1246 ble Saare-Lääne bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme. Saare-Läänes bispesete ble også flyttet flere ganger: i 1251 fra Lihula til Pärnu (tysk Pernau), i 1265 til Haapsalu (Hapsal), der bispedømmets katedral ble bygget i tilknytning til en bispeborg, og på 1300-tallet til Kuressaare (Arensburg) på øya Saaremaa.

Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Saare-Lääne bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men den siste katolske biskopen (Johann von Münchhausen) gikk av i 1559. Estland ble reformert, bispedømmet fikk 15601572 en protestantisk biskop (den dansk-norske prinsen Magnus) og ble så opphevet. Dets territorium tilfalt Danmark.

Liste over biskoper rediger

  • 1211–1219: Dietrich
  • 1220–1224: Hermann von Buxhoeveden
  • 1228–1229: Gottfried
  • 1234–1260: Heinrich I
  • 1262–1285: Hermann I von Buxhoeveden
  • 1290–1294: Heinrich II
  • 1297–1307: Konrad I
  • 1310–1321: Hartung
  • 1322–1337: Jakob
  • 1338–1362: Hermann II Osenbrügge
  • 1363–1374: Konrad II
  • 1374–1381: Heinrich III
  • 1385–1419: Winrich von Kniprode
  • 1420–1423: Caspar Schuwenflug
  • 1423–1432: Christian Kuband
  • 1432–1438: Johann I. Schutte
  • 1439–1449: Johann II Creul
  • 1449–1458: Ludolf Grove
  • 1458–1471: Jodokus Hoenstein
  • 1471–1491: Peter Wetberg
  • 1492–1515: Johann III Orgies
  • 1515–1527: Johann IV. Kyvel
  • 1528–1530: Georg von Tiesenhausen
  • 1532–1541: Reinhold Buxhoeveden
  • 1542–1560: Johann V von Münchhausen
  • 1560–1572: Magnus av Danmark og Norge (protestantisk)