Bispebryggen

brygge i Stavanger

Bispebryggen er en tidligere brygge nederst i Sølvberggata i Østervåg i Stavanger. I dag står det en statue av Cornelius Cruys på Bispebryggen.

Historikk rediger

Den omtales første gang som bispens brygge i 1627, da det kom ved herfra.[1] Brygga ble brolagt i 1842 og utvidet i 1853. I dag er kaiene (Østervågkaien) forlenget utenfor sjøhusene og brygga.

Det har vært gjettet på at den kan ha hatt navnet Konventbryggen.[2]

I 1853 ble det opplyst at Bispebryggen var der de fleste vedfartøyene og mange andre fartøyer la til i byen. En fjerdedel av byens befolkning brukte denne brygga. Trafikken over denne allmenningen var større enn over noen annen allmenning i byen. Som en følge av dette ble det i 1853 kjøpt et hus som ble revet for å utvide brygga..[3]

Bispebrygga som stridsemne rediger

I 1297 er biskopsbrygga omtalt i forbindelse med en strid om noe ved.[4] Kilden har vært brukt som grunnlag for en diskusjon om Østervåg eller Vågen var byens middelaldersentrum. Det som kan brukes som argument for at hendelsen var i Østervåg, er at vi fra senere kilder vet at Bispebrygga i Østervåg var det viktigste mottaksstedet for ved til byen. Men navnet Bispebrygga i Østervåg kan være fra etter reformasjonen, da det ble slutt med biskoper på Kongsgård. Vi vet også at biskop Hoskuld Hoskuldsson hadde et naust og ildhus i Vågen og at Gårdsbrygga i Vågen hørte til Kongsgård.

Bispebrygga står på Arnegård sin grunn, og det er så langt vi vet ikke noen knytning mellom det katolske bispeembetet og Arnegård. Arnegård var likevel omkring år 1600 i kongens eie, så den kan ha blitt ekspropriert ved reformasjonen. I 1737 omtales den såkalte Bispebrygga som Thomas Halvorsens almenning,[5] og har trolig vært eid av Thomas Halvorsen.

Referanser rediger

  1. ^ Erichsen, 1903, side 138. Han som fikk ved fra bispebrygga bodde trolig i Uren eller Østervåg
  2. ^ Austrumdal 1937-38, s. 78
  3. ^ Stavangeren, 28. april 1853
  4. ^ DN II nummer 39 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1162&s=n&str=).
  5. ^ Axel Kielland, Privatarkiv, Stavanger Byarkiv, pakke 2, legg 3, side 44

Kilder rediger

  • Andreas Emil Erichsen: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1903.
  • Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, Ætt og heim, 2009.
  • Avisa Stavangeren: "Om Udvidelsen af Bispebryggen", 28. april 1853
  • Erik S Gundersen: "Vedhandler på Bispebrygga lurte ikke Stavanger-kona, En beretning fra det gamle Stavanger", Stavanger Aftenblad, 21. januar 1964.
  • Sem Austrumdal: "Gardssoga for Stavanger". Stavanger Museums årshefte 1937-38. Stavanger.
  • Stavanger Aftenblad: "Høgsfjord-ved skapte slagsmål mellom geistlige på Bispebryggen, Bryggen i Østervåg har sterk tilknytning til Stavanger bispestols eldste historie", 8. januar 1964