Bion fra Smyrna (gresk: Βίων ὁ Σμυρναῖος) var en gresk bukolisk dikter, virksom på 100-tallet f.Kr., opphavlig fra byen Smyrna i Anatolia. Det er lite som er kjent om hans liv og det meste av hans verk har gått tapt. Det fortelles at han var bosatt på Sicilia og at han ble myrdet med gift av sine fiender.[2] Hans litterære gresk var er karakterisert som bukolisk dorisk dialekt.[3][4]

Bion fra Smyrna
Født120 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Izmir
Død57 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetKingdom of Pergamon

Hyrdedikt rediger

Det gjenstår 17 fragmenter, bevart i ulike antologier, og Epitaf for Adonis, et mytologisk dikt om Adonis' død og klagesangen til Afrodite, bevart i flere middelaldermanuskripter bestående av bukoliske dikt. En del av fragmentene viser temaer fra hyrdediktningen som var typisk for antikkens greske bukoliske diktning, mens andre vitner om bredere tematiske fortolkninger av bukoliske formen som ble alminnelig i den senere hellenistiske perioden. De er ofte opptatt med kjærlighet, hovedsakelig homofil kjærlighet.[5]

Foruten Adonis er de andre myter som opptrer i hans verk de om Hyakinthos, en vakker, ung mann som ble elsket av guden Apollon, og kyklopene. Vurdert fra referanser i hans gravskriften Epitaf om Bion, som består av flere hentydninger til hans forfatterskap, skrev han også et dikt om Orfeus, som en del bevarte fragmenter kan tilhøre. De greske tekstene til Bions dikt er generelt inkludert i utgaver av Theokrit fra Syrakus. Det er ingen særskilt grunn til å tro at Epithalamium (bryllupsdikt) for Akilles og Deidameia, bevart i flere bukoliske manuskripter og vanligvis oppgitt med Bion som forfatter i moderne utgaver, faktisk var skrevet av Bion.[6]

Bions innflytelse kan bli sett hos tallrike antikke greske og latinske poeter og prosaforfattere, blant annet Vergil og Ovid. Hans behandling av myten om Adonis i særdeleshet har påvirket europeisk og amerikansk litteratur siden renessansen.

Liv rediger

Bortimot ingenting er bevart om Bions liv. Redegjørelsen som tidligere ble gitt av ham, at han var en samtidig med Theokrit og en venn og lærer av Moskos, og levde en gang rundt 280 f.Kr., er i dag betraktet som uriktig. Denne informasjonen hviler på en feillesning av Epitaf om Bion, et dikt som minnes hans død, og som i tidlig moderne tid ble feilaktig tilskrevet Moskos. Det bysantinske leksikonet Suda lister den antikke kanon av greske hyrdediktere som Theokrit, Moskos, og Bion, hvilket skulle reflektere en kronologisk orden, og Moskos var virksom i tiden 150 f.Kr. Antagelige og sikre etterligninger av Bion av greske og latinske forfattere begynte å bli sett tidlig på 100-tallet f.Kr.[7][8]

En del informasjon om Bions liv kommer fra nevnte Epitaf om Bion. Dets anonyme forfatter kaller seg selv for Bions arving og en «ausonisk» (= italiensk), hvilket kan bety at Bion reiste til Italia på et tidspunkt, muligens for å skaffe seg en velynder og beskytter i Roma (slik greske poter begynte å gjøre på denne tiden). Det kan imidlertid bety at forfatteren kun betraktet seg som Bions poetiske etterfølger. Diktet forsikrer også at Bion ble forgiftet, noe som kan henspille på en faktisk hendelse, eller igjen være ment som en poetisk metafor.

En antikk tekst har oppgitt hans opphavlige lokalisering som «et lite sted kalt for Flossa», hvilket ikke er identifisert. Det kan være et distrikt administrert fra Smyrna, kanskje en av landsbyene som Smyrna ble rekonstituert i den hellenistiske perioden. Benevnelse «Bion fra Flossa» som han tidvis er blitt kjent som (blant annet av USAs nasjonalbibliotek, er derfor en pedantisk språkfeil: utenfor Smyrna ville han ha vært kjent som Bion fra Smyrna.[5]

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13091709q, besøkt 19. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Knaack, Georg (1897): Bion (6) i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind III,1, Stuttgart, s. 481–482.
  3. ^ «Bion of Smyrna», ΑΟΙΔΟΙ.org
  4. ^ «Bucolic Doric», ΑΟΙΔΟΙ.org
  5. ^ a b «Bion, Poems», Theoi Project
  6. ^ Matthews, Richard (1998): Bion of Smyrna, The Classical Review, New Series, Vol. 48, No. 1, s. 13-15
  7. ^ Reed, Jay : Pseudo-Manetho 2.242-3 and the Influence of Bion of Smyrnamore, Academia.edu; annen utgave her (PDF)
  8. ^ Landfester, Manfred: «Bion of Smyrna» Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine., BRILL (hovedsakelig referanseliste)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger