En bileggerovn er en ovn som fyres fra et tilstøtende rom til der ovnen er montert. Vanligvis fyres bileggerovnen fra en luke i muren i et åpent ildsted for matlaging, vanligvis en grue. Ovnens lufttilførsel og avtrekk er plassert samme sted. En bileggerovn er uten dør for ilegg av brensel, og uten ventil for regulering av trekk.

Bileggerovnens funksjonsprinsipp
Bileggerovn støpt på Ulefos Jernverk.

Bileggerovnen har sin motsats i vindovnen, som har ovnsdør for ilegg av brensel, og luftventil, som oftest kan reguleres.

Norske jernovner ble produsert både som bileggere og vindovner. De norske jernverkene produserte jernovner for forskjellige markeder, med ulike tradisjoner, og ulike typer brensel.[1]

I Norge var bileggerovner lenge populære langs kysten fra Jæren og nordover Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. De var vanlige i Danmark og på Færøyene og Island.

I de slaviske områdene i Øst-Europa ble røykovnen fra rundt 1600 utviklet til en bileggerovn inspirert av kakkelovn i de tyske områdene. Den tradisjonelle røykovnen i de slaviske områdene ble snudd med røykåpningen mot «forstuen» med en lukket ende mot oppholdsrommet som en bilegger. Samtidig ble kokingen flyttet til forstuen som ble til kjøkken. Røykovnstuen forsvant med dette fra de slaviske områdene.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Hamran, Ulf (1989). Gamle jernovner i Norge. Oslo. 
  2. ^ Hauglid, Roar (1910-2001) (1980). Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie. Oslo: Dreyers forlag. s. 98-101. ISBN 8209018507. 

LitteraturRediger

  • Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge. 1989.
  • Arne Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur I - II. 1944.