Big Bill Broonzy

Big Bill Broonzy (døpenavn Lee Conley Bradley; sannsynligvis født 26. juni 1903[6] i Jefferson County, Arkansas; død 15. august 1958 i Chicago, Illinois) var en amerikansk bluesmusiker og låtskriver.

Big Bill Broonzy
Big Bill Broonzy (1951 publicity photo).jpg
Født26. juni 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Scott CountyRediger på Wikidata
Død15. august 1958[3] (65 år)
Chicago[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, gateartist, sanger-låtskriver, gitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Big Bill Broonzy
SjangerBlues
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1927
PlateselskapBluebird, Chess Records, Paramount
IMDbIMDb

Liv og karriereRediger

Broonzy hevdet selv at han ble født i Scott, Mississippi, men ifølge blues-historikeren Robert Reisman er Jefferson County, Arkansas mer sannsynlig. Også fødselsåret er usikkert: Broonzy påsto at han var født i 1893, men papirer i familien tyder på at 1903 er det riktige.[6] Han vokste opp nær Pine Bluff, Arkansas, dit familien flyttet kort tid etter at han var født.

Broonzy spilte musikk fra ung alder og lærte å spille fele på et selvlaget instrument. Fra starten av spilte han country blues på fele, hovedsakelig for et lokalt afro-amerikansk publikum. Etter å ha tjenestegjort to år i Europa under første verdenskrig, flyttet han i 1920 til Chicago. Influert av den urbane chicago blues-stilen la han vekk fela og lærte seg å spille gitar. For å klare seg økonomisk tok han strøjobber som tog-portør, fabrikkarbeider, kokk og vaktmester, samtidig som han regelmessig spilte under rent-parties og sosiale sammenkomster. Han gjorde sine første innspillinger for Paramount Records i 1927, men albumene solgte dårlig og anmelderne omtalte stilen hans som umoden og lite original.[7] Kunstnernavnet «Big Bill Broonzy» er avledet av en sang fra denne tida, «Big Billy Blues».

Tidlig i 1930-årene spilte han inn flere album i et band kalt Famous Hokum Boys, og etter 1936 opptrådte han i Big Bill and his Chicago Five. Etter at Robert Johnson døde, erstattet Broonzy ham i New York-showet From Spiritual To Swing. Dette innebar at han ble introdusert for et større hvitt publikum.

Gjennom 1940-årene ble Broonzy en stadig bedre låtskriver. Takket være et svært variert repertoar som omfattet ragtime, hokum blues, country blues, urban blues, jazz-inspirerte låter, folkemusikk og spirituals, var han i stand til å appellere både til et publikum med samme landsens røtter som han selv og til et mer blasert urbant publikum. I 1950-årene var han på flere vellykkede turneer i Europa og han gjorde opptak med blant andre Pete Seeger, Sonny Terry, Brownie McGhee og Leadbelly. Fra 1953 kunne han endelig leve av musikken.

Broonzy døde av strupehodekreft.

BetydningRediger

Broonzy hadde en lang og variert karriere, og regnes som en av nøkkelfigurene i utviklingen av bluesen på 1900-tallet. Han var en utmerket gitarist og skrev over 350 låter som influerte bluesstørrelser som Muddy Waters og Memphis Slim. I mange sanger beskriver han som få andre overgangen fra landsbygda til storbyen.[8]

I 1980 ble Broonzy innlemmet i Blues Hall of Fame.

Diskografi i utvalgRediger

  • 1927: Big Bill's Blues, Paramount
  • 1928: Down in the Basement Blues, Paramount
  • 1930: Station Blues, Paramount
  • 1931: Big Bill Blues, Champion
  • 1935: Take Your Hands Off Her, Bluebird
  • 1952: « Big Bill Broonzy A Paris», Vogue LD 605-30 Vol. 33
  • 1957: His Story, intervjuer og annet Studs Terkel, Folkways Records, [1]
  • 1959: Blues with Big Bill Broonzy, Sonny Terry and Brownie McGhee, Folkways Records
  • 1989: Big Bill Broonzy Sings Folk Songs, Smithsonian Folkways
  • 2000: Trouble In Mind, Smithsonian Folkways

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Big-Bill-Broonzy, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id broonzy-big-bill, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ a b Stambler, Irwin (1983). The Encyclopedia of Folk, Country & Western Music. New York: St. Martin's Press. s. 73. ISBN 0-312-24818-0. 
  7. ^ Samuel B. Charters: The Country Blues. London 1960. Michael Joseph. S. 117f.
  8. ^ Barlow, William (1989). "Looking Up at Down": The Emergence of Blues Culture. Temple University Press. pp. 301–303. ISBN 0-87722-583-4.

KilderRediger

LitteraturRediger

  • Big Bill Blues. William Broonzy's Story As Told To Yannick Bruynoghe (selvbiografi, 1955)
  • David Dicaire: Blues Singers (1999)
  • Bob Riesman: I Feel So Good: The Life and Times of Big Bill Broonzy. University of Chicago Press 2011 books.google.co.uk

Eksterne lenkerRediger