Wikipedia

Bien Sparebank

Bien Sparebank ASA, tidligere Spareforeningen Bien, er en selvstendig aksjesparebank som holder til i Dronning Mauds gate 11 i Vika i Oslo. Banken ble etablert i 1885, og er den eldste selvstendige sparebanken i Oslo.[1] Banken er notert på hovedlisten, Oslo Børs. Banken er en alliansebank i Eika Gruppen.[2]

Bien Sparebank ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer991853995
BransjeBank, finans, forsikring
Etablert8. juni 1885
HovedkontorOslo
LandNorge
StyrelederBendik Falch-Koslung
Adm.dir.Lena Jørundland
Nettstedbien.no

Banken har 30 heltidsansatte (per 1. mars 2024).[3] Per 2024 har banken i overkant av 9000 personkunder og 1000 næringskunder.

Navn og symbol rediger

Navnet og symbolet spiller på «et velordnet samfunn bygget på flid og sparsommelighet».[4] Logoen til Bien Sparebank er i sort og oransje skrift, fargene til en europeisk honningbie.

Historie rediger

 
 

Bien Sparebank ble grunnlagt som en spareforening, og bygget konseptet på innhenting av faste månedsbeløp fra medlemmene. I lang tid var foreningen opptatt av ikke å være en bank. I 1924 krevde en lovendring at Bien måtte søke om å bli en sparebank, men forskjellene var begrenset. Da banken skiftet navn i 1985 til Sparebanken Bien markerte det også et skifte i driften av banken da banken nå kunne tilby alle tjenester som var vanlig i banker, deriblant betalingsformidling og lønnskonto. I 2008 ble Bien omdannet til aksjesparebank.

Oppstart og utvikling (1885-1910) rediger

Bien Sparebank startet som en spareforening, og tok utgangspunkt i spareforeningen Fortuna. Fortuna var opprinnelig et tippelag til Det Kongelige Kjøbenhavnske Klasselotteri som etter dalende interesse ble en spareforening.[5] Den 28. februar ble Fortuna dannet ved en «Indbydelse» til møte den 5. april samme år. De 12 stifterne som sendte innbydelsen var inspektør A. Bjerregaard, stasjonsmester J. Jacobsen, fullmektig O.A. Nordlie, kasserer H. Chr. Enderud, skomaker A. Johansen, kjøpmann Emil Olsen, Birger Foss, Martin Hanssen (senere Kverum), fullmektig Joh. M. Staff, stasjonsmester H. Jacobsen, grosserer Peder Lunde og kasserer M. H. Styren.[6][7]

På møtet den 5. april i Hotell Union ble det utnevnt en lovkomité med Enderud, Hansen, Staff og Olsen som medlemmer og Styren som suppleanter. Det ble også avtalt et konstituerende møte den 8. juni. På dette møtet ble dr. med. Harald Holm inkludert og fungerte som møteleder. Den 8. juni 1885 ble Spareforeningen Bien etablert på konstituerende generalforsamling, og Holm kom med navnet «Bien».[8] Holm, B. Hansen og Martin Hanssen, Styren og lærer H. Johansen ble valgt til styret, og tre dager senere ble Holm valgt som formann.[9]

I begynnelsen var dette først og fremst en spareforening, og banken drev ikke med utlån eller innlån på tradisjonelt vis.[4] Den grunnleggende idé for virksomheten var sparing, og enda det fantes mange grunner til å spare, som forretning, utenlandsopphold eller videre utdannelse, var det pensjonssparing som var vanligst.[10][11] Dette ble finansiert gjennom «de faste månedlige innskudd og innkreving av disse hos innskyteren». Investeringene ble i stedet lagt til panteobligasjoner i eiendom eller til stats- og kommuneobligasjoner.[12]

Spareforeningen og banken hadde under oppstarten 132 medlemmer som betalte en kontingent på 50 øre hver, i tillegg til innskudd på til sammen 540 kroner, der minstebeløpet var to kroner og femti øre. Man kunne sette inn større beløp om ønskelig, så lenge det var delelig med 2,50.[13] Pengene ble hentet av et bud, kjent som «Bienmannen», hos medlemmene. Det første budet var Hans Røed, som fikk 4 kroner i måneden for jobben.[9] Betalingen ble gjort gjennom et kupongsystem som ble innført 13. november 1885.[14]

Størsteparten av medlemmene var arbeidere og funksjonærer i offentlig og privat tjeneste, som forpliktet seg til å spare et bestemt beløp hver måned. Antall medlemmer steg jevnt fra de 132 i 1885 til 2858 ved århundreskiftet. Forvaltningskapitalen lå da rundt 750 000 kroner. Spareforeningen Bien gjorde noen forsøk på å etablere seg i Bergen og Arendal samtidig, men forsøkene ble droppet i 1901.[15] I 1904 passerte Bien 1 million, og i 1901 var kapitalen nådd 1 703 681 kroner.[16]

Allerede fra tidlig av definerte Spareforeningen Bien seg som en spareforening, og ikke en bank. Fra skriftet i anledning 25-årsjubileet i 1910 heter det at

««Bien» er ingen bank. Den handler ikke med penger og værdier. Skjønt den vistnok er kommet i besiddelse av en tilstækkelig stor forvaltningskapital til, at den meget vel kunde drive bankvirksomhet, gjør den ikke dette, har ialfald aldrig hittil gjort det.»

og

«Enhver hazard, enhver spekulation er derfor utelukket fra dens forretningsførsl. Den setter sin ære i ikke at risikere noget for sine medlemmers regning. Den foretrækker den større sikkerhet fremfor den større fortjeneste.»[17]

Allerede fra tidlig av fikk Bien gode skussmål av avisene. Den 11. oktober anbefalte Aftenposten sparing i Bien, som de sa ga gjennomsnittlig bedre rente de siste 13 år enn sparebankene.[18]

Fra spareforening til sparebank (1910-1935) rediger

Delvis på grunn av trygg investering fortsatte Spareforeningen Bien å øke omsetning, også i den vanskelige tiden under og rett etter første verdenskrig. Etter å ha leid lokaler i Akersgaten 35 fram til 1897, i Prinsens gate 22 via et opphold i Bøndernes hus, bestemte Bien seg i 1917 for å kjøpe lokaler i Teatergaten 9.[19]

Spareforeningen fikk rykte på seg å være en «frøkenbank», og daværende direktør William Munthe-Kaas skrev selv i Aftenposten at kvinnene hadde en bred plass blant medlemmene.[20] Spareforeningen gjorde det skarpt, og de ble i Norges Offentlige Utredninger i 1924 omtalt som en «uautorisert sparebank», og den av dem med høyest omsetning, på 6 722 000 kroner.[21]

Tidligere samme år ble banken berørt av Lov om sparebanker av 4/7 1924, og måtte søke om autorisasjon som sparebank.[22] Finansdepartementets bestemmelse av 27. oktober 1926 gjorde Bien autorisert, men den reelle forskjellen var begrenset til offentlig tilsyn og en oppdatering av Biens lovverk, en oppdatering som uansett var nødvendig.[23]

I 1930 var medlemstallet 8170, og den samlede forvaltningskapital 8,6 millioner kroner, og banken slapp unna krisene som rammet norske banker både rundt århundreskiftet, første verdenskrig og børskrakket på slutten av 1920-tallet.

Videre utvikling (1935-) rediger

Etter en nedtur under den andre verdenskrig, hadde foreningen ved 75-årsjubileet i 1960 hele 11 607 medlemmer med en forvaltningskapital på drøyt 37 millioner kroner. Det ble bestemt at bygget i Teatergaten 9 skulle utvides med suksessen. Etter mye byråkrati ble det bestemt å rive Teatergaten 7-9 og sette opp et nytt bygg. Bien leide lokaler i Haakon VIIs gate 5, 2. etasje, i 25 år fra 1962 til 1987.[24] Suksessen og budsjettet økte til 100-årsjubileet i 1985 til rundt 10 000 medlemmer. Rundt da ble også banken forandret slik at vanlige banktjenester som innlån og utlån ble tilbudt. Det var også da navnet ble skiftet til Bien Sparebank.[15]

Fem år senere, 1990, ble ordningen med «Bienmannen» avskaffet. Rundt 1990 var det også en bankkrise som medførte at flere banker i Oslo ble satt under administrasjon eller overtatt av staten, men Biens forsiktige forretningsførsel gjorde at de ikke trengte dette. Ved tusenårsskiftet hadde Bien rundt 100 millioner i egenkapital.

Bien Sparebank søkte den 27. mars 2007 Finansdepartementet om å bli omdannet fra ren sparebank til aksjesparebank, og fikk konsesjon den 1. oktober samme år.[25] Den 1. januar 2008 ble Bien omdannet til aksjesparebank, for dermed å kunne hente inn egenkapital fra eksterne investorer.[26]Den 14. desember 2022 ble Bien Sparebank tatt opp til handel på Oslo Børs, og er notert på hovedlisten med ticker BIEN.

Referanser rediger

  1. ^ Biens historie Arkivert 25. februar 2015 hos Wayback Machine. - Bien.no
  2. ^ Eika
  3. ^ Side 8,14: Årsrapport 2013 Arkivert 25. februar 2015 hos Wayback Machine. – Bien sparebank, skrevet 11. 2 2014, hentet 10. oktober 2014
  4. ^ a b Biens historie Arkivert 25. februar 2015 hos Wayback Machine. - Sparebanken Bien, hentet 6. oktober 2014
  5. ^ Side 17-20, Leif B. Lillegaard: «Spareforeningen Bien 100 år : 1885-1985», Spareforeningen Bien, 1985
  6. ^ Side 62, Leif B. Lillegaard: «Spareforeningen Bien 100 år : 1885-1985», Spareforeningen Bien, 1985
  7. ^ Side 7, Axel Winge Simonsen: ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 50 års jubileet 8. juni 1935’’. Oslo, Foreningen, 1935
  8. ^ Side 8, Simonsen. Lillegaard (s. 49) har foreslått at Peder Olsen, som drev med birøkting på Ormøya, kan ha vært opphavet.
  9. ^ a b Side 8, Simonsen
  10. ^ Side 6 og 35, Axel Winge Simonsen: ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 50 års jubileet 8. juni 1935’’. Oslo, Foreningen, 1935
  11. ^ Pensjonssparing er det bien ble skapt for Arkivert 25. februar 2015 hos Wayback Machine. – Bien i byen, 18. januar 2011, hentet 10. oktober 2014
  12. ^ Bien Sparebank - Store norske leksikon
  13. ^ Simonsen, side 6
  14. ^ Side 21, K.V. Hammer, ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 25 aars jubilæet 8. juni 1910’’, Kristiania: Emil Mostue, 1910. Kupongene i tillegg. I 1910 var systemet lagt opp slik at en blå kupong var verd 50 øre, en grønn 5 kroner og en oransje 20 kroner.
  15. ^ a b Store norske leksikon
  16. ^ Simonsen
  17. ^ Side 6, K.V. Hammer, ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 25 aars jubilæet 8. juni 1910’’, Kristiania: Emil Mostue, 1910
  18. ^ Lillegaard, side 67
  19. ^ Simonsen, side 11; Lillegaard, side 71-72
  20. ^ Lillegaard, side 79
  21. ^ Side 12, Norges Sparebanker 1924, Norges Offentlige Utredninger VII, 12, 1924
  22. ^ Lov om sparebanker [sparebankloven] - Lovdata.no
  23. ^ Side 30-31, Axel Winge Simonsen: Spareforeningen Bien : i anledning av 50 års jubileet 8. juni 1935. Oslo, Foreningen, 1935
  24. ^ Lillegaard, side 103-105
  25. ^ Sparebanken Bien gis tillatelse til omdanning til aksjesparebank - regjeringen.no (udatert), hentet 9. oktober 2014
  26. ^ Obos satser på bank[død lenke] - Obosbladet, nr. 9 2012

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bien_Sparebank&oldid=24318388»