Biagio Marini

Biagio Marini (født 3. februar 1594 i Brescia, død 17. november 1663 i Venezia) var en italiensk fiolinvirtuos og komponist fra barokken.

Biagio Marini
Født5. feb. 1594[1]Rediger på Wikidata
Brescia[2]Rediger på Wikidata
Død20. mars 1663Rediger på Wikidata (69 år)
VeneziaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Embete Hoffkapellmester (16231649)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Republikken VeneziaRediger på Wikidata
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentFiolin

Liv og virkeRediger

Marini fikk formodentlig undervisning av onkelen Giacinto Bondioli.

Marini var fiolinist i Markusdomen i Venezia under Claudio Monteverdi fra 1615. I nesten 30 var han i tjeneste hos Wolfgang Wilhelm av Pfalz-Neuburg i Neuburg an der Donau, før han vendte tilbake til Italia og hadde poster i Milano, Venezia, Ferrara, Vicenza og Padova.

Marini skrev både instrumental- og vokalmusikk, men er nok best kjent for sin innovative instrumentalmusikk og ved å spille en viktig rolle i utviklingen av den tidlige fiolin- og triosonate. Han innførte spilletekniske nyvinninger som dobbelt- og trippelgrep, og var den første som eksplisitt foreskrev tremolo-effekter i notebildet. Han utvidet det spilte toneomfanget for akkompagnerende- og solofiolin, og var sammen med Marco Uccellini blant de første som foreskrev skordatur (to sonater i opus 8).

Trykte verkRediger

  • Op. 1 Affetti musicali (1617 Venezia)
  • Op. 2 Madrigali e symfonie
  • Op. 3 Arie, madrigali et corenti (1620 Venezia)
  • Op. 5 Scherzi e canzonette (1622 Parma)
  • Op. 6 Le lagrime d’Erminia in stile recitativo
  • Op. 7 Per le musiche di camera concerti
  • Op. 8 Sonate, symphonie…e retornelli (1629 Venezia)
  • Op. 9 Madrigaletti
  • Op. 13 Compositioni varie per musica di camera
  • Op. 15 Corona melodica
  • Op. 16 Concerto terzo delle musiche da camera (1649 Milano)
  • Op. 18 Salmi per tutte le solennità dell’anno concertati nel moderno stile
  • Op. 20 Vesperi per tutte le festività dell’anno
  • Op. 21 Lagrime di Davide sparse nel miserere
  • Op. 22 Per ogni sorte di strumento musicale diversi generi di sonate, da chiesa, e da camera (1655 Venezia)
  • 2 motetter

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Georg Brunner Biagio Marini: Die Revolution in der Instrumentalmusik. (Edition Descartes 10) Verlag Bickel, Schrobenhausen 1997, ISBN 3-922803-92-X
  • Dora J. Iselin Biagio Marini. Sein Leben und seine Instrumentalwerke (Phil. Diss.). Hildburghausen/Basel 1930.

Eksterne lenkerRediger