Bhawani Singh av Datia

Bhawani Singh av Datia (død 4. august 1907) var fra 1857 til 1907 hersker over staten Datia i India.[1] Han hadde tittelen raja, men ble opphøyet til maharaja.

Bhawani Singh var adoptivsønn av raja Vijai Bahadur. Han var mindreårig da han arvet gaddien og den eldste ranien (dronningen) ble regent. Hun støttet britene under det store opprøret i 1857, men døde i 1858 og ble etterfulgt av den nest eldste rani. Denne støttet en rival til Bhawani Singh og det kom til borgerkrig som britene slo ned, slik at Bhawani Singhs styre ble sikret.[2] I 1862 innvilget britene Bhawani Singh og hans etterfølgere en sanad som ga rett til adopsjon i tilfelle en naturlig arving skulle mangle. Fyrstetittelen, som tidligere hadde vært raja, ble i 1877 ble oppgradert til maharaja.

Maharaja Bhawani Singh gjennomførte en rekke reformer i statsadministrasjon, økonomi og samfunnsliv. I hans regjeringstid ble utøvende og dømmende makt skilt, transittavgifter ble avskaffet, kanalsystemet ble utviklet og i 1879 ga maharajaen avkall på retten til å produsere salt mot en årlig kompensasjon fra britene. Til tross for dette ble hans regjeringstid av britene sett på som en periode av vanstyre, og Datia som den dårligst administrerte stat i Bundelkhand.[3]

Maharaja Bhawani Singh hadde krav på 15 skudds salutt. Han fikk ved Delhi-durbaren i 1877 tilleggstittelen lokendra. I 1896 ble han utnevnt til ridderkommandør av Indias stjerneorden og fikk, som en personlig æresbevisning, økt salutten med to skudd.[4]

Han ble etterfulgt av sin sønn Govind Singh.

Referanser rediger

  1. ^ David Henige: Princely States of India: A Guide to Chronology and Rulers, Bangkok: Orchid Press, 2004, s. 56.
  2. ^ Somerset Playne: «The State of Datia», i Indian States. A Biographical, Historical, and Administrative Survey, opprinnelig utgitt i London 1922, nytt opptrykk New Delhi: Asian Educational Services, 2006, s. 272-273. ISBN 81-206-1965-X
  3. ^ Fiona Elizabeth Groenhout: Debauchery, disloyalty, and other deficiencies: the impact of ideas of princely character upon indirect rule in central India, c.1886-1946, phd-avhandling, University of Western Australia, 2007, s. 125.
  4. ^ Imperial Gazetteer of India, bind 11, Oxford: Clarendon Press, 1908, s. 197.