Bernard O'Reilly (biskop av Hartford)
Bernard O'Reilly (født 1. mars 1803 i Columcille i County Longford i Irland i Storbritannia og Irland, død til sjøs etter 23. januar 1856) var en irskfødt katolsk prelat. Han er kjent for sin prestelige tjeneste under kolerautbruddet i New York i 1832, og ble senere biskop av Hartford i Connecticut fra 1850 til sin død i 1856.
| Bernard O'Reilly | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 1. mars 1803 Longford | ||
| Død | 23. jan. 1856 (52 år) SS Pacific | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1831–), katolsk biskop (1850–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St. Mary's Seminary and University | ||
| Gravlagt | Atlanterhavet | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBernard O'Reilly forlot Irland og dro til Amerika i januar 1825 i den hensikt å studere til prest. Han gikk på Seminary of Montreal i provinsen Quebec i Canada, før han fullførte sine teologiske studier ved St. Mary's Seminary i Baltimore i Maryland.[1] Hans bror var fader William O'Reilly, som var sogneprest i slutten av 1840-årene i St. Raymond's Church i Bronx i bispedømmet New York, senere rektor for Our Lady of the Isle (Newport i Rhode Island), og til slutt generalvikar for bispedømmet Hartford.[2]
Prest
redigerBernard O'Reilly ble presteviet i New York av biskop Francis Patrick Kenrick den 13. oktober 1831. Han ble deretter tildelt St. James Church på Jay Street i Brooklyn, hvor han utmerket seg for sitt heltemot under kolerautbruddet i 1832 og to ganger selv ble offer for sykdommen.[3]
Han ble overført til St. Patrick's Church i Rochester i desember 1832, og ble der til han ble generalvikar for bispedømmet Buffalo i 1847,[3] hvor hans oppgaver omfattet å føre tilsyn med presteseminaret.
Biskop av Hartford
redigerDen 9. august 1850 ble O'Reilly utnevnt til biskop av Hartford i Connecticut av pave Pius IX. Han ble bispeviet den den påfølgende 10. november av biskop John Timon C.M., med biskopene John McCloskey og John Bernard Fitzpatrick som medkonsekratorer i Rochester.
Han arbeidet for å sikre prester til bispedømmet, og forsvarte katolikker fra tidens anti-katolske bevegelser.[1][4] Han finansierte St. Mary's Theological Seminary, som opprinnelig lå i bispeboligen, og underviste den første uken i alle fag. I 1852 reiste han til Europa i et forsøk på å skaffe flere prester til bispedømmet. Blant de som ble rekruttert var en rekke studenter fra All Hallows College i Dublin, samt Thomas Francis Hendricken fra Maynooth, fremtidig biskop av bispedømmet Providence. Seminaristene ble presteviet før de forlot Irland.[5]
I mai 1851 ble tjueen katolske soldater fengslet i Fort Columbus i New York fordi de ikke deltok på protestantiske gudstjenester. En av soldatene ble stilt for retten og funnet skyldig i ordrenekte. Biskop O'Reilly skrev brev til Boston Pilot under pseudonymet «Roger Williams» og fordømte slik offisiell bigotteri. Saken ble anket til Krigsdepartementet som i juli opphevet kjennelsen.[5]
Han deltok på det første plenarkonsilet i Baltimore i 1852. I 1855 introduserte biskop O'Reilly Sisters of Mercy i sitt bispedømme. De etablerte sitt moderhus i Providence, som viste seg å være et arnested for virulent Know Nothing-anti-katolisisme. Biskop O'Reilly hadde tidligere møtt slike aversjoner rettet mot Sisters of Charity-sykehuset i Rochester. Ved denne anledningen møtte han en sint folkemengde som hadde samlet seg foran klosteret.[5]
Han bygde også tre hjem for foreldreløse barn.[6]
Død
redigerBiskop O'Reilly besøkte Europa i desember 1855. Da han i slutten av januar 1856 skulle reise tilbake til sitt bispedømme, etter å ha besøkt sine foreldre, seilte han fra Liverpool på SS «Pacific», som forsvant med alle ombord under omstendigheter som er forblitt et mysterium.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682-1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735-1815) *1790
- Biskop Jean-Louis Anne Madelain Lefebvre de Cheverus (1768-1836) *1810
- Erkebiskop Ambrose Maréchal (1768-1828) *1817
- Biskop John Dubois (1764-1842) *1826
- Biskop John Joseph Hughes (1797-1864) *1838
- Erkebiskop John McCloskey (1810-1885) *1844
- Erkebiskop Michael Augustine Corrigan (1839-1907) *1873
- Erkebiskop John Murphy Farley (1842-1918) *1895
- Erkebiskop Patrick Joseph Hayes (1867-1938) *1914
- Biskop John Timon C.M. (1797-1867) *1847
- Biskop Bernard O'Reilly (1803-1856) *1850[7]
Referanser
rediger- ^ a b Clarke, Richard Henry. «Right Rev. Bernard O'Reilly, D.D.». Lives of the Deceased Bishops of the Catholic Church in the United States.
- ^ Remigius Lafort, S.T.D., Censor, The Catholic Church in the United States of America: Undertaken to Celebrate the Golden Jubilee of His Holiness, Pope Pius X. Volume 3: The Province of Baltimore and the Province of New York, Section 1: Comprising the Archdiocese of New York and the Diocese of Brooklyn, Buffalo and Ogdensburg Together with some Supplementary Articles on Religious Communities of Women. (New York City: The Catholic Editing Company, 1914), s.392.
- ^ a b «Hartford». Catholic Encyclopedia.
- ^ «History of the Archdiocese». Roman Catholic Archdiocese of Hartford. Arkivert fra originalen 1. januar 2009.
- ^ a b c O'Donnell, James H., History of the Diocese of Hartford, D. H. Hurd Company, 1900, s. 134
- ^ Shea, John Gilmary. "Rt. Rev. Bernard O'Reilly", The Hierarchy of the Catholic Church in the United States, Office of Catholic Publications, 1886
- ^ oreillyb, lest 26. februar 2024