Bernabò Visconti (født 1323 i Milano, død 19. desember 1385 i Trezzo sull’Adda) fra familien Visconti var hersker i Milano og store områder i Nord-Italia.

Bernabò Visconti
Portrett av Bernabò Visconti på et kopperstikk fra 1700-tallet
Født1323Rediger på Wikidata
Milano
Død19. des. 1385[1][2]Rediger på Wikidata
Trezzo sull’Adda
BeskjeftigelseLord Rediger på Wikidata
EktefelleBeatrice Regina della Scala (1350–)[3]
Bertramola de Grassi
Partner(e)Giovanolla Montebretto
FarStefano Visconti
MorValentina Doria
SøskenMatteo II Visconti
Galeazzo II Visconti
Barn
35 oppføringer
Taddea Visconti
Anglesia Visconti[4]
Verde Visconti
Agnese Visconti[4]
Valentina Visconti, Queen of Cyprus[4]
Caterina Visconti
Carlo Visconti di Parma[5]
Marco Visconti[4]
Rodolfo Visconti
Antonia Visconti
Maddalena Visconti
Gianmastino Visconti
Lucia Visconti
Elisabetta Visconti
Estorre Visconti[4]
Ludovico Visconti[4]
Ambrogio Visconti
Bona Visconti[4]
Sagramoro Visconti, Lord of Brignano[4]
Donnina Visconti[4]
Bernarda Visconti[4]
Valentia Visconti[4]
Isotta Visconti[4]
Riccarda Visconti[4]
Palamede Visconti[4]
Lancelloto Visconti[4]
Sovrana Visconti[4]
Ginevra Visconti[4]
Enrica Visconti[4]
Mastino Visconti[4]
Aymonette Visconti[4]
Rudolfo Visconti, Lord of Parma[4]
Gian Carlo Visconti
Isotta Visconti[5]
Valentina Visconti
NasjonalitetSignoria of Milan
GravlagtDuomo di Milano
Våpenskjold
Bernabò Viscontis våpenskjold

Barnabò Visconti med hustruen Beatrice Regina della Scala, utsnitt fra en freske av Andrea di Bonaiuto i Cappella Spagnuolo, Santa Maria Novella, Firenze
Bernabò Viscontis gravmonumen, av Bonino da Campione, Castello Sforzesco Milano

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han var eldste sønn av Stefano Visconti og Valentina Doria. Fra 1346 til 1349 levde han i eksil, men ble kalt tilbake av sin onkel Giovanni Visconti.

Hersker

rediger

Da herrskapsområdet ble fordelt innen familien etter kardinal Giovanni Viscontis død i 1354 ble Bernabò Visconti tilvist Milano som herrskapsområde, som han skulle regjere sammen med sine brødre Matteo og Galeazzo. Bernabò fikk de østligere landområder som sine egne (Bergamo, Brescia, Cremona og Crema); området som grenset mot de veronesiske territorier Milano selv skulle regjeres av de tre brødrene i tur og orden. Den grusomme Matteo ble myrdet i 1355 på sine brødres befaling, og de delte så hans arveland mellom seg.

Bernabò føyde seg inn i et mønster som man kan gjenkjenne fra de mest skrekkelige av de gamle romerske herskere. Hans yndlingsbeskjeftigelse var fyrstelig villsvinjakt. Den som der kom i hans vei ble henrettet på pinefullt vis. Det skjelvende folk måtte sørge for fôr til 5.000 jakthunder, og måtte hefte for deres sunnhetstilstand med de frykteligste straffetrusler hengende over seg. Skattene ble drevet inn med alle tenkelige tvangsmidler, og han samlet seg enorme rikdommer.

Bernabò Visconti var permanent involvert i kriger. Han kjempet mot pavene Innocens VI (regjerte 1352–1362) og Urban V (1362–1370), som utropte til korstog mot ham. Han kjempet også mot keiser Karl IV (regjerte 1346–1378), som hadde frakjent ham hans len. Etter sin brors død bestrebet han seg på å bli statens enehersker, men ble så drept av sin yngre nevø og svigersønn Gian Galeazzo Visconti.

Bernabò Visconti ble i 1350 gift med Beatrice Regina della Scala († 18. juni 1384), datter av Mastino II della Scala fra Verona.

Bernabò Visconti var far til 15 ektefødte og 10 uekte barn. De ekteskap han arrangerte for dem gir et inntrykk av hvor stor makt Visconti-slekten den gang hadde i Italia. Fra Tyskland ektet tre Wittelsbacher-hertuger døtre av Bernabò, en hertug av Østerrike fra Habsburgerslekten og en greve av Württemberg. Faktisk er det langt på vei disse søtrene av Bernabò Visconti som bragte renessansen meg seg til Tyskland. Hans uekte døtre giftet Bernabò Visconti med fremgangsrike og mektige condottieri, slik ble i 1377 hans datter Donnina gift med englenderen John Hawkwood.

Etterkommere

rediger
  1. Marco Visconti (1355–1382) ∞ etter 1367 Elisabeth av Bayern
  2. Luigi Visconti († 1385) ∞ 1381 Violante († 1382), datter av Galeazzo II Visconti
  3. Rodolfo Visconti (* 1364; † 3. januar 1389)
  4. Giovanni Mastino Visconti ∞ Antonia della Scala
  5. Carlo Visconti († 1391) ∞ 1382 Beatrice d’Armagnac; paret fikk sønnen Gian Carlo Visconti
  6. Ettore Visconti ( falt i 1413)
  7. Caterina Visconti (* ca 1360; † 17. oktober 1404) ∞ 2. oktober 1380 Gian Galeazzo Visconti (1351–1402), hertug av Milano
  8. Viridis Visconti († før 11. mars 1414) ∞ 22. mars 1365 Leopold III, hertug av Østerrike (1351–1386)
  9. Taddea Visconti († 28. september 1381) ∞ 13. oktober 1364 Stephan III, hertug av Bayern (c 1337–1413); foreldre til dronning Isabeau av Frankrike (1370–1435)
  10. Agnese Visconti († 1391) ∞ Francesco I. Gonzaga, markgreve av Mantua (1363–1407)
  11. Valentina Visconti († 1393) ∞ 1378 Peter II, konge av Kypros († 1382)
  12. Antonia Visconti († 26. mars 1405) ∞ 1380 Eberhard III, greve av Württemberg (1364–1417)
  13. Maddalena Visconti († 24. august 1404) ∞ 2. september 1381 Friedrich, hertug av Bayern (c 1339–1393)
  14. Elisabetta Visconti († 2. februar 1432) ∞ februar 1396 Ernst, hertug av Bayern (1373–1438)
  15. Lucia Visconti († 1424) ∞ Edmund Holland, 4. Earl of Kent († 1407) (Huset Holland)

Referanser

rediger
  1. ^ Système universitaire de documentation, besøkt 25. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, besøkt 25. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p474.htm#i4736, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger