Benedetto Cairoli

italiensk diplomat og politiker

Benedetto Cairoli (født 28. januar 1825 i Pavia, død 8. august 1889 i Napoli) var en italiensk politiker (historiske venstre), som i to perioder var sitt lands statsminister. Han var dessuten president i deputertkammeret og utenriksminister. Cairoli var aktiv i den militære kamp for Italias samling, og tjente fra 1859 flere ganger under Garibaldi.[7] Han var blitt oberst da han assisterte Garibaldi under felttoget Tirol i 1866, og han deltok også i kampene i Mentana i 1867. Cairoli forhandlet med Bismarck i 1870, og det antas at han da ble lovet Italias herredømme over Roma. Betingelsen var at det ikke skulle bli noen allianse mellom Victor Emmanuel og Napoleon.

Benedetto Cairoli
FødtBenedetto Cairoli
28. jan. 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pavia
Død8. aug. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Napoli[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Akademisk gradLaurea[6]
Utdannet vedUniversitetet i Pavia
PartiHistoriske venstre
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611889)
Kongeriket Sardinia (–1861)
GravlagtCimitero di Poggioreale
UtmerkelserStorkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Medaglia d'oro al valor militare
Offiser av Italias militærorden
Italias statsminister
1878–1878
ForgjengerAgostino Depretis
EtterfølgerAgostino Depretis
Italias statsminister
1879–1881
ForgjengerAgostino Depretis
EtterfølgerAgostino Depretis

Fire av Cairolis brødre mistet livet under frigjøringskampene og han avslo selv enhver orden for sin innsats under kampene.[7] Cairolis holdning gjorde ham meget populær i det italienske folket.

Da det politiske venstre i 1876 fikk flertall i parlamentet, ble Cairoli etter 16 år som deputert, leder av fraksjonen.[7] To år senere dannet Cairoli sin første regjering, med en frankofil og irredentistisk (italiensknasjonalistisk) politikk. Det ble imidlertid møtt med irritasjon i befolkningen at Italia ikke oppnådde noe under Berlin-kongressen, mens Østerrike-Ungarn sikret seg muligheten av å okkupere Bosnia og Hercegovina.

Noen måneder senere ble Cairoli såret da han 12. desember 1878, beskyttet Umberto I av Italia mot Passanantes attentatforsøk.[7] Hendelsen førte likevel til Cairolis fall, og at Depretis tok igjen over regjeringsmakten.

I 1887 mottok Cairoli Annunziataordenen, Italias høyeste utmerkelse.[7] Han døde i 1889 mens han var gjest hos kong Umberto i det kongelige slott i Capodimonte ved Napoli.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benedetto-Cairoli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cairoli-benedetto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66x18cm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, besøkt 2. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ storia.camera.it, besøkt 30. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e «1911 Encyclopædia Britannica/Cairoli, Benedetto». Wikikilden. 

Eksterne lenker rediger