Beleiringen av Tönning
Beleiringen av Tönning (1. mars- august 1700) var en krigshandling under den store nordiske krigen. Da ble festningen i Tönning (Tønning) i området Holstein-Gottorp, en alliert av Det svenske imperiet, beleiret to ganger: Danmark-Norge ble tvunget til å avslutte den første beleiringen i 1700, men en samlet styrke av koalisjonen mot Sverige klarte å beleire og ta Tönning på nytt i 1713–1714.
| Beleiringen av Tönning | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Store nordiske krig | |||||
 Kart over Tönning | |||||
| |||||
1700 rediger
Den første beleiringen var en av de første militære handlingene i den store nordiske krigen. Danmark-Norge, Sachsen-Polen-Litauen og Russland hadde blitt enige om å invadere Det svenske imperiet på tre fronter, og danske styrker rykket derfor inn i Holstein-Gottorp, som var alliert med slektskapsbånd til kongefamilien i Sverige. De startet omringing av Tönning i mars 1700. Beleiringen ble avsluttet da Karl XII av Sverige, med støtte fra De maritime maktene, i et overraskende trekk satte en armé utenfor København og tvang Fredrik IV av Danmark-Norge ut av krigen med freden i Travendal den 18. august 1700. Danmark kom først inn i krigen i igjen i 1709 som følge av det svenske nederlaget i Poltava.
1713–1714 rediger
Tidlig i 1713 ble styrker fra Det svenske imperiet og Holstein-Gottorp beleiret av en samlet russisk og saksisk-polsk armé i en lomme rundt Tönning. Den svenske styrken besto av restene av den 16 000 mann store arméen til Magnus Stenbock som hadde brutt ut av Stralsund-lomma, og ignorert en ordre om å marsjere inn i Polen. Han slo en dansk armé i slaget ved Gadebusch og fulgte etter restene av dem inn i Holstein. De russiske og saksisk-polske allierte av Danmark sendte 36 000 soldater etter Stenbock.
I februar 1713 brøt hertug Karl Fredrik av Holstein-Gottorp den selvutnevnte nøytraliteten sin og ga Stenbock støtte og hjelpeutstyr ved festningen sin i Tönning i vente på støtte fra De maritime maktene, slik de hadde gjort i 1700. De maritime maktene blandet seg ikke inn, og med fremdeles 9 000 mann tilbake, gikk Stenbock tom for forsyninger. Da matsituasjonen forverret seg og 2 800 svensker ble syke, overga Stenbock seg den 16. mai 1713.
Den 1 600 mann sterke garnisonen fra Holstein i Tönning festning holdt ut fram til 7. februar 1714. Danske styrker fikk total kontroll over Holstein-Gottorp etter ordre fra kongen den 13. mars 1713, da de siste lojale holsteinere for Sverige ble fanget i 1715. Etter at Tönning overga seg, ble festningsverkene og palasset jevnet med jorden fram til 1735
Avgjørelsen til hertugen av Holstein-Gottorp om å åpne Tönning for Stenbock samt å megle under den svenske overgjevelse er tilskrevet baron Georg Heinrich von Görtz, en diplomat i hoffet til Karl Fredrik. De svenske fangene ble delt likt mellom de seirende maktene, tross ordrene fra den russiske kommandanten Aleksandr Danilovitsj Mensjikov hadde fått fra tsar Peter den store om å sikre Russland den største parten, siden russerne hadde medvirket med den største kontingenten til den samlede arméen. Dette førte til et rykte om at Mensjikov ble myrdet av Görtz.
Kilder rediger
- Bushkovitch, Paul. Peter the Great. The struggle for power, 1671-1725. New studies in European history. Cambridge University Press. ISBN 0521805856.
- Frost, Robert I (2000). The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. ISBN 978-0-582-06429-4.
- Jakubowski-Tiessen, Manfred. Der frühe Pietismus in Schleswig-holstein. Entstehung, Entwicklung und Struktur. Arbeiten zur Geschichte des Pietismus (tysk). 19. Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3525558023.
- Klose, Olaf. Handbuch der historischen Stätten Deutschlands: Bd. Schleswig-Holstein und Hamburg, hrsg. von O. Kolse Band 1 von Handbuch der historischen Stätten Deutschlands (tysk). Kröner.
- Wilson, Peter Hamish. German armies. War and German politics, 1648-1806. Warfare and history. Routledge. ISBN 1857281063.