Beleiringen av Malta i 1940
Beleiringen av Malta var en viktig militærhendelse i den andre verdenskrigen i Middelhavet som skjedde mellom 1940 og 1943 på og rundt øya Malta. Beleiringen ble ledet av Mussolinis Italia og Nazi-Tyskland (to av de tre Aksemaktene) med fly og skip. Malta var et av de områdene som ble mest bombardert under den andre verdenskrigen. Totalt ble det utført 3 000 raid i løpet av de to årene beleiringen varte. Under beleiringen mistet 1 493 sivile livet, mens 3 674 ble skadet. Mellom juni 1940 og desember 1943 hevdet Royal Air Force at jagerne deres skjøt ned 863 fly fra aksemaktene, mens de selv tapte 289 Spitfiere og Hurricane i kamp, og at 844 fly av alle typer ble tapt både i luften og på land. Britene derimot, skjøt ned bare om lag 570 av fiendens fly. Luftwaffe hevdet derimot at de skjøt ned 446 britiske fly.
Første fase rediger
Malta var en nøkkelposisjon for begge sider av krigen, siden øygruppen lå midt i Middelhavet, nær både Afrika, Italia og Tyrkia. Italia gikk til angrep på den britiskstyrte øya samme dag, 11. juni 1940, som de erklærte krig mot Storbritannia. I starten hadde britene nesten gitt opp Malta, siden de regnet med en italiensk storoffensiv raskt ville ta øya. Britene hadde da bare 4 000 mann på øya og noen få dobbeltdekkere. Italienerne var derimot mer opptatt av invasjonen av Hellas, så bare noen få bombefly gikk til angre på Malta. Selv med de små ressursene de hadde, klarte britene stort sett å ta noen av de italienske flyene i hvert italiensk angrep. Da britene så hvor effektivt selv det svake forsvaret deres av Malta var, bestemte de seg for å sende langt større styrker til øya, og ved begynnelsen av juli ble forsvaret av øya kraftig forsterket.
I januar 1941 kom tyskerne til Sicilia mens Afrikakorpset gikk i land i Libya. Med tyske Luftwaffe i nærheten økte bombingen av Malta i stor grad. Den tyske stjernepiloten obserløytnant Joachim Müncheberg og pilotene hans tok mange britiske fly og i januar 1941 gikk stupbomberne Junkers Ju-87 (Stuka) til angrep på hangarskipet HMS «Illustrious» i Grand Harbour og gjorde stotor skade. 126 av mannskapet mistet livet, mens 91 ble såret. I midten av 1941 flyttet britene flere skip til Malta.
I løpet av året ble det færre tyske angrep fordi de tyske ressursene ble fokusert mot østfronten. I desember 1941 økte derimot de tyske angrepene igjen. Øya var så godt som isolert og det var særdeles vanskelig å få inn nye forsyninger. De allierte mistet 31 skip i disse bombeangrepene. Angrepene var på sitt maksimale i midten av 1942 da tyskerne sendte inn 520 jagerfly og italienerne 300. Etter hvert så aksemaktene på Malta som nøytralisert og bombetoktene minket. Det første halvåret av 1942 var det bare et helt døgn uten luftangrep. Luftwaffes dokumenter viser at det mellom 20. mars og 28. april 1942 ble utført 11 819 enkeltflyginger og 6 557 bomber ble sluppet over Malta.
Andre fase rediger
Hungernøden var stor på Malta i denne perioden, og da det ble færre flyangrep benyttet britene muligheten til å fly inn flere styrker til å forsvare Malta, Mat, ammunisjon og flybensin var der derimot fremdeles særdeles lite av. Operasjon Pedestal var et omfattende forsøk på å få inn flere forsyninger til Malta der en konvoi på 14 handelsskip, eskortert av 44 store krigsskip, inkludert slagskip og hangarskip og et avledende angrep i andre enden av Middelhavet. Konvoien ble likevel utsatt for kraftige angrep fra Aksemaktene og bare 5 av de 14 handelsskipene kom frem til Malta. I tillegg mistet de allierte ett hangarskip, to kryssere og en jager. Luftwaffe svarte med nye angrep på Malta i oktober, men de alliertes felttog i Midtøsten begynte å få effekt og flere og flere forsyninger nådde frem til Malta. Da aksemaktene etter hvert mistet grepet om Nord-Afrika ble beleiringen av Malta hevet.